Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
147
oppslagsord
kursforandring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
endring av retning
;
kursendring
(1)
Eksempel
flyet gjorde en plutselig kursendring
endring av plan eller
holdning
(2)
;
kursendring
(2)
Eksempel
en stor kulturpolitisk kursforandring
Artikkelside
kur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
cour
‘hoff, flørting’
Faste uttrykk
gjøre kur til
vise romantisk oppmerksomhet til en annen person
;
flørte med
;
kurtisere
den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
forsøke å innynde seg hos noen
statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside
kvartett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
,
av
latin
;
jamfør
kvart
(
1
I)
Betydning og bruk
komposisjon for fire instrumenter
eller
sangstemmer
ensemble på fire personer
;
jamfør
strykekvartett
(1)
lag eller gruppe på fire personer
Eksempel
kvartetten
som Norge hadde sendt til konkurransen, gjorde det bra
Artikkelside
kuvending
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å vende et fartøy med vinden
;
jamfør
kuvende
(1)
i overført betydning
: det å skifte mening fullstendig
;
helomvending
(2)
Eksempel
en politisk kuvending
;
valgkomiteen gjorde kuvending og vraket kandidaten de først hadde innstilt
Artikkelside
kollbøtte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
culbute
, av
cul
‘bakdel’ og
buter
‘snuble’
;
påvirket av
koll
(
1
I)
Betydning og bruk
det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først)
;
det å
stupe kråke
Eksempel
slå baklengs kollbøtte
;
bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
i overført betydning
: brå omveltning eller endring
Eksempel
en miljøpolitisk kollbøtte
Artikkelside
krumning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bøyning
,
sving
(
1
I)
Eksempel
elva gjorde mange
krumninger
;
en kurve med liten
krumning
Artikkelside
konfus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
confundere
‘blande, forvirre’
Betydning og bruk
preget av forvirring og uklarhet
;
rotete, uklar, forvirret
Eksempel
et
konfust
svar
;
en
konfus
framstilling
;
de nærgående spørsmålene gjorde meg
konfus
Artikkelside
kast
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kast
;
jamfør
kaste
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
kaste
(
2
II
, 1)
Eksempel
et langt
kast
;
kast
med stor ball
som etterledd i ord som
spydkast
terningkast
lengde en kan kaste
Eksempel
de bodde et kast fra hverandre
;
han vant med et kast på 76 meter
som etterledd i ord som
steinkast
det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø
;
steng
Eksempel
gjøre et godt
kast
;
de fikk makrell på hvert kast
brå bevegelse
;
brått støt
;
støt
(3)
Eksempel
et
kast
med nakken
som etterledd i ord som
stormkast
det å legge eller kaste tau, tråd
eller lignende
rundt noe
;
tørn
(
2
II
, 1)
Eksempel
et kast med nålen
;
et kast rundt en påle
hopp med vending, særlig i dans
Eksempel
danseren gjorde noen veldige
kast
som etterledd i ord som
hallingkast
plagg, tørkle til å slenge på seg
;
sjal
basketak
(1)
;
dyst
Eksempel
komme i kast med djevelen
;
hun var i kast med naboen
Faste uttrykk
gi seg i kast med
gå i gang med
kast i kast
rundt og rundt
det gikk kast i kast ned bakken
Artikkelside
kaster
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kaste
(
2
II)
Betydning og bruk
person som kaster noe
Eksempel
kasterne
våre gjorde det godt i konkurransen
som etterledd i ord som
spydkaster
utkaster
redskap eller apparat til å kaste noe med
som etterledd i ord som
flammekaster
lyskaster
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Betydning og bruk
brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
Eksempel
kommer du? Ja
;
ja takk
;
Ola! Ja, her er jeg
;
er du helt frisk? Ja da
;
ja, det er sikkert
brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
Eksempel
løgn, ja det er ordet
;
ja, så menn skal vi det
;
seire, ja det skal vi!
brukt sist i setning for å understreke et utsagn
Eksempel
riktig, ja!
var det du som gjorde det? Det var jeg, ja
;
nå går det bra, ja
brukt for å uttrykke tvil
Eksempel
ja, hvem vet
;
ja, måtte du egentlig det?
ja, nei, sannelig om jeg vet
brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
Eksempel
ja da, ja da, som du vil
;
nå ja, la gå da
brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
Eksempel
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innlede og framheve et utsagn
Eksempel
ja, du er meg en fin fyr
;
ja, du kan bare prøve
;
ja, du er nå lik deg selv
;
ja, dette var store nyheter
brukt for å uttrykke at en avslutter noe
Eksempel
ja, det var det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykke at en fastslår
eller
fastholder noe
Eksempel
ja, nå skal det bli godt med mat
;
denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp
;
ja, vi elsker dette landet
brukt for å konstatere en kjensgjerning
Eksempel
ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe
;
akk ja, vi begynner å bli gamle
brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
Eksempel
hun var rolig, ja helt avslappet
;
han var sint, ja rasende
Faste uttrykk
si ja og amen
være (veldig) enig i, gå med på noe
de sa ja og
amen
til alt hun foreslo
si ja og ha
ikke (ville) gi noe tydelig svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbudet
;
alle de inviterte har takket ja
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100