Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1082 oppslagsord

bruk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som bruk (1

Betydning og bruk

  1. selvstendig drevet gård;
    særskilt skyldsatt del av hovedbruk
    Eksempel
    • en storgård med ni bruk
  2. (større) industribedrift
  3. redskap til fiske eller fangst

brikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    liten plate
  2. plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
    Eksempel
    • en heklet brikke lå på bordet
  3. figur eller lignende til brettspill
  4. bit av puslespill
  5. i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
    Eksempel
    • være en liten brikke i et stort spill
  6. i elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene faller på plass
    sammenhengen blir klar;
    det blir en løsning på den kompliserte situasjonen

bringestykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av klesplagg som dekker brystet;

brissel

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

kjertel i øverste del av brysthulen, også brukt som mat
Eksempel
  • brisselen er mest utviklet hos unge dyr;
  • servere kje med brissel

bringe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bringa

Betydning og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Eksempel
    • skuddet traff bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
    Eksempel
    • være bred over bringa;
    • hjertet dunker hardt i bringa
  3. i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
    Eksempel
    • skuffelsen sved i bringa
  4. kjøtt fra brystet på dyr
    Eksempel
    • bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
  5. del av klesplagg som dekker brystet
    Eksempel
    • en bunadsskjorte med sølje på bringa

opplott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe

oppkvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. person som er valgt av to uenige parter til å avgjøre et stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsperson som er del av ledelsen i et idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurranser;
    jamfør oppmann (2)

oppstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør styr (2

Betydning og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Eksempel
  • de lagde mye oppstyr;
  • saken vakte en del oppstyr;
  • han ser med undring på alt oppstyret

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. person som er valgt av to uenige parter til å avgjøre et stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsperson som er del av ledelsen i et idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurranser;
    jamfør oppkvinne
    Eksempel
    • oppmann for fotballgruppa

oppstrømsvirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

virksomhet eller del av verdikjede knyttet til produksjon og utvikling, særlig om oljevirksomhet;
Eksempel
  • den norske oppstrømsvirksomheten