Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 988 oppslagsord

forløpe

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. om tid: gå
    Eksempel
    • noen år var forløpt
  2. utvikle seg;
    gå fram
    Eksempel
    • svangerskapet forløp normalt;
    • forløpe etter programmet

Faste uttrykk

  • forløpe seg
    forivre seg, handle overilt; gå over streken

sandpåstrøing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å passivt godkjenne det andre har kommet fram til;
Eksempel
  • behandling av saken ble en ren sandpåstrøing

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

salgskonsulent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til yrke å by fram varer for salg;

saksordfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stortingsrepresentant som legger fram en anbefaling om en sak på vegne av en komité på Stortinget eller i et fylkesting

rullebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk skateboard ‘skøytebrett’

Betydning og bruk

avlangt brett med rulleskøytehjul som en står på med begge beina, brukt i lek og sport eller til å komme seg fram med;

rute 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

  1. fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
    Eksempel
    • SAS flyr ruten Oslo–New York;
    • legge opp en rute for ferieturen

Faste uttrykk

  • holde ruten
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
      • båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
    • som kommer (eller går) til fastsatt tid
      • toget er i rute
    • på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute

ruse 3

verb

Betydning og bruk

  1. storme fram;
    Eksempel
    • keeperen ruste ut og snappet ballen;
    • elgen har rust utfor et stup
  2. la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
    Eksempel
    • sjåføren ruste motoren

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende

rekommandere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør re- og kommandere

Betydning og bruk

  1. mot en tilleggsavgift pålegge postverket et visst ansvar for at en sending kommer sikkert fram
    Eksempel
    • rekommandere et brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post