Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

halsbånd, halsband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. smykke til å ha rundt halsen
    Eksempel
    • hun hadde et nydelig halsbånd med diamanter
  2. reim, lenke eller ring til å ha rundt halsen på dyr
    Eksempel
    • ta på hunden halsbåndet før en går på tur

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen

håndgripelig, handgripelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan ta på eller gripe med hånden;
    som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • boka på nattbordet er en håndgripelig gjenstand
  2. som bygger på eller har preg av noe virkelig;
    som en lett kan oppfatte og forstå;
    Eksempel
    • håndgripelige resultater;
    • en litt lite håndgripelig debatt

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. gni eller skubbe huden;
    Eksempel
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller beføle med fingrene;
    Eksempel
    • klå på noen;
    • klå og fikle med varene
  3. vinne over;
    Eksempel
    • jeg skal klå deg;
    • forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • han er ikke lett å klå seg på

mine 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en bekymret mine;
  • ingen sure miner!
  • ta på seg en alvorlig mine

Faste uttrykk

  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • gjøre mine til
    vise tegn til
    • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
  • uten å fortrekke en mine
    uten å røpe hva en synes

kramse

verb

Opphav

beslektet med gramse

Betydning og bruk

ta på med urolige fingerbevegelser;
Eksempel
  • ligge og kramse på teppet

kle, klede 2

verb

Opphav

norrønt klæða

Betydning og bruk

  1. ta på klær
    Eksempel
    • kle seg naken;
    • kle seg pent;
    • være godt kledd;
    • kle av og på seg;
    • kle på barna
  2. sørge for klær til
    Eksempel
    • fø og kle en stor ungeflokk
  3. Eksempel
    • toppen var kledd med skog;
    • kle en vegg med sponplater
  4. om klær, framferd: passe (til)
    Eksempel
    • det kler deg ikke å være sint;
    • den kjolen kler deg godt

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klær til
  • kle seg om
    skifte klær eller antrekk
    • kle seg om til middag
  • kle seg ut
    ta på seg uvanlig antrekk
    • kle seg ut som klovn

kle seg ut

Betydning og bruk

ta på seg uvanlig antrekk;
Se: kle
Eksempel
  • kle seg ut som klovn