Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

noteveksling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av note (1

Betydning og bruk

utveksling av diplomatiske noter;
jamfør note (1, 2)
Artikkelside

notehefte

substantiv intetkjønn

Opphav

av note (2

Betydning og bruk

hefte med musikk skrevet ned med noter
Artikkelside

gi inn etter noter

Betydning og bruk

skjenne ettertrykkelig på;
Se: note
Artikkelside

noteverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av note (2

Betydning og bruk

i musikk: tidsverdien av en note (2
Artikkelside

notifisere

verb

Opphav

fra latin , av notus ‘bekjent’ og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. meddele, kunngjøre
  2. overlevere en diplomatisk note
Artikkelside

noteapparat

substantiv intetkjønn

Opphav

av note (1

Betydning og bruk

alle notene i et vitenskapelig verk;
jamfør note (1, 1)
Artikkelside

skjelle ut etter noter

Betydning og bruk

skjenne ettertrykkelig på;
Se: note
Artikkelside

nøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne eller lukke en lås med
    Eksempel
    • nøkkelen står i døra;
    • klirre med nøklene
  2. redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
  3. i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
    Eksempel
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
    Eksempel
    • vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
    • nøkkelen til et kodesystem;
    • nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
  6. i musikk: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
  7. veiledning for arkivsystem
Artikkelside

kontrapunkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (punctum) contra punctum ‘(note) mot note’

Betydning og bruk

  1. komposisjonsform som går ut på å sette en eller flere melodier til en hovedmelodi
  2. hver av de melodier som settes til en hovedmelodi i kontrapunkt (1)
  3. to eller flere melodier i kontrapunkt (1) som klinger sammen
Artikkelside

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor F;
    • liten f;
    • f kommer etter e i alfabetet;
    • ha problemer med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårligste karakter (4) ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside
Side 2 av 4