Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 134 oppslagsord

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle guttene;
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle varianten de store gutta);
    de ledende på et område
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin
Artikkelside

rempling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør eldre dansk rempling ‘kalv, halvvoksen gutt’

Betydning og bruk

  1. ungt dyr av storfe, særlig ung okse (i alderen ett til tre år)
  2. i overført betydning: unggutt
Artikkelside

gromgutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gutt eller mann som er yndling
Eksempel
  • Hollywoods gromgutt nummer én
Artikkelside

glunt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

pubertetsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alder da en kommer i puberteten
Eksempel
  • en gutt i pubertetsalder
Artikkelside

pueril

adjektiv

Opphav

av latin puer ‘barn, gutt’

Betydning og bruk

barnslig og troskyldig;
Artikkelside

prygelknabe

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘gutt som skulle ta imot pryl som fyrstesønnen hadde fortjent’

Betydning og bruk

Artikkelside

pyse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør svensk dialekt pus, pys ‘liten gutt’

Betydning og bruk

svekling, reddhare
Eksempel
  • være en ordentlig pyse
Artikkelside

rettelig

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Betydning og bruk

  1. som noen eller noe skal være;
    virkelig, ordentlig
    Eksempel
    • føle seg som en rettelig sjøkar
  2. brukt som adverb: helt ut, rent, til gangs;
    svært
    Eksempel
    • en rettelig flink gutt;
    • en rettelig vakker dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Eksempel
    • få det som en rettelig har krav på
Artikkelside

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • gå riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner
Artikkelside
Side 1 av 14