Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

dage

verb

Opphav

norrønt daga

Betydning og bruk

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
Artikkelside

fast grunn under føttene

Betydning og bruk

Se: grunn
  1. beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
    Eksempel
    • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
  2. i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
    Eksempel
    • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
    • de strevde med å finne fast grunn under føttene
Artikkelside

grom

adjektiv

Opphav

beslektet med grim (2; samme opprinnelse som grum

Betydning og bruk

gild, gjev, storartet
Eksempel
  • det var gromt;
  • bilen har en grom utstyrsliste;
  • leve gromme dager på ferie
  • brukt som adverb
    • bassen klinger gromt i anlegget
Artikkelside

glimt

substantiv intetkjønn

Opphav

av glimte

Betydning og bruk

  1. plutselig lysning;
    Eksempel
    • et glimt av lys;
    • ha et glimt i øyet
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Eksempel
    • få et glimt av den nye filmen;
    • vise noen glimt fra gamle dager;
    • hun fikk et glimt av ham
  3. Eksempel
    • fortellingen har et glimt av humor;
    • det fins alltid et glimt av håp

Faste uttrykk

  • med et glimt i øyet
    med en humoristisk undertone
    • han svarte med et glimt i øyet
Artikkelside

puste ut

Betydning og bruk

slappe av;
hvile;
jamfør puste lettet ut;
Se: puste
Eksempel
  • etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside

puste

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen;
    Eksempel
    • få problemer med å puste;
    • lufta vi puster inn;
    • han pustet tungt;
    • jeg fikk ikke puste
  2. slippe luft gjennom
    Eksempel
    • regntøy som puster

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og hvile litt
    • la oss puste på og samle krefter
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • puste ut
    slappe av;
    hvile;
    jamfør puste lettet ut
    • etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
Artikkelside

daghavende

adjektiv

Opphav

jamfør jourhavende

Betydning og bruk

som har vakt, tjeneste (angitte dager)
  • brukt som substantiv:
    • snakke med daghavende

Faste uttrykk

  • daghavende offiser
    offiser som kontrollerer vakttjenesten i en militærleir og påser at reglene for ro og orden og lignende blir overholdt
Artikkelside
Side 1 av 12