Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

villig, viljug

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr, samanheng med vilje (1 og vilje (2

Tyding og bruk

  1. budd til å gjere det som nokon ynskjer eller krev
    Døme
    • vere villig til å hjelpe;
    • dei er villige til å betale ein høg pris for huset;
    • finne nokon som er villig til å gje pengar
    • brukt som adverb:
      • seie seg villig til noko
  2. som utan vanskar gjer eller går med på noko
    Døme
    • finne ei villig jente å sjekke opp;
    • hjelpe til med villige hender;
    • ei villig plante
    • brukt som adverb:
      • følgje villig med til dokteren;
      • villig vedgå noko;
      • planta veks villig

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i eitt set;
    ofte, gjerne
    • fisken beit villig vekk;
    • det hender villig vekk

behjelpeleg

adjektiv

Uttale

bejelˊpeleg

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

viljug til å hjelpe;
Døme
  • personalet er hyggjelege og behjelpelege

Faste uttrykk

  • vere behjelpeleg med
    hjelpe til med
    • vere behjelpeleg med tilrettelegging og planlegging

parat

adjektiv

Opphav

frå latin , av parare ‘gjere klar’

Tyding og bruk

Døme
  • vi er parate til å byrje