Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

underdanig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som (altfor) lett føyer seg etter andre;
Eksempel
  • et underdanig vesen;
  • si noe med en underdanig tone

underdanighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise tegn på underdanighet;
  • erkjenne sin underdanighet

trelleånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underdanig innstilling;

skrape 2

verb

Opphav

norrønt skrapa

Betydning og bruk

  1. skave eller rengjøre med kvast redskap;
    jamfør skrapet
    Eksempel
    • skrape skinn;
    • skrap gulrøttene før de raspes;
    • de skrapte gryta
  2. Eksempel
    • skrape seg opp i ansiktet
  3. stryke gnissende med fot, klo eller lignende
    Eksempel
    • hunden skrapte på døra;
    • skrape med føttene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • skrape bunnen
    bruke sine siste reserver
  • skrape sammen
    kare eller samle sammen

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 4);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser

bukke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. gjøre en bøy i
    Eksempel
    • bukke en plate av aluminium
  2. gjøre et bukk (3
    Eksempel
    • bukke og takke;
    • bukke dypt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    gi tapt;
    • bukke under for en sykdom;
    • bukke under for overmakten

supplikant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør supplikkere

Betydning og bruk

om eldre forhold: (ydmyk, underdanig) ansøker

bukke og skrape

Betydning og bruk

vise ydmyk, underdanig ærbødighet;
Eksempel
  • stå med lua i hånden og bukke og skrape

stå med hatten i hånden

Betydning og bruk

være underdanig;
Se: hatt

ydmyk

adjektiv

Opphav

av dansk ydmyg; jamfør norrønt auðmjúkr, ‘lett å gjøre myk’

Betydning og bruk

  1. som har små tanker om seg selv;
    Eksempel
    • en ydmyk arbeider
  2. i religiøst språk: som underkaster seg Guds vilje;
    from
    Eksempel
    • være ydmyk av hjertet;
    • Herrens ydmyke tjener
  3. som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
    Eksempel
    • en ydmyk holdning;
    • legge an en ydmyk tone;
    • være stolt og ydmyk overfor oppgaven

Nynorskordboka 14 oppslagsord

underdanig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som (altfor) lett føyer seg etter andre;
Døme
  • eit underdanig vesen

underdanigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vise teikn på underdanigheit;
  • utstråle ei nervøs underdanigheit

trællynt, trællyndt

adjektiv

Tyding og bruk

træleånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

underdanig innstilling;

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar

kne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kné

Tyding og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Døme
    • krype på kne og olbogar;
    • slå seg på kneet;
    • ha vondt i knea;
    • han låg på kne på golvet
  2. framsida av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Døme
    • sitje på kneet til faren
  3. del av bukse som dekkjer framsida på kne (1);
    utposing på buksebein
    Døme
    • ei bukse med hol på kneet;
    • få kne i buksene
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelforma del av noko;
    Døme
    • kne på vassrøyr
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og liknande;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine kne
    be inntrengjande om noko
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • falle på kne
    knele
    • ho fall på kne og bad
  • i kne
    med minst eitt av knea mot underlaget
    • sige i kne under børa
  • ikkje nå/rekkje til knea
    ikkje kunne måle seg med
    • han når ikkje faren til knea som musikar;
    • den nye spelaren rekk ikkje dei andre til knea når det gjeld resultat
  • kome/vere på knea
    bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
    • økonomien er på knea;
    • eg har kome på knea etter ulykka
  • skjelve i knea
    vere redd
  • stå på kne
    ha eitt eller begge knea mot eit underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i vatn;
      • kjolen rekk til knes
    • heilt, fullstendig
      • stå til knes i korrupsjonssaker
  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
  • vere på knea etter nokon
    vere forelska i nokon

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noko;
    • bøye seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under

supplikant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør supplikkere

Tyding og bruk

om eldre forhold: (audmjuk, underdanig) søkjar

bøye kne for

Tyding og bruk

Sjå: bøye, kne
  1. knele for
  2. vise seg underdanig eller vise respekt for