Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ufs 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ups

Betydning og bruk

bratt fjellvegg
Artikkelside

ufs 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ups

Betydning og bruk

Artikkelside

ufs 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ufsi, upsi

Betydning og bruk

stor sei
Artikkelside

ufsedråpe

substantiv hankjønn

Opphav

av ufs (2

Betydning og bruk

dråpe fra tak
Artikkelside

raft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt raptr

Betydning og bruk

  1. (ytterende av) taksperre
  2. overgang mellom yttervegg og tak på langsiden av hus;
    nederste kant av hustak, takskjegg, ufs (2
    Eksempel
    • svalene bygde rede under raftene
  3. tynn stokk, lekt;
    stang
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ufs 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ups

Tyding og bruk

  1. bratt bergvegg;
    jamfør bergufs
    Døme
    • fare under ufsa
  2. nedre kant av hustak;
    jamfør takufs
Artikkelside

ufs 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ufs

Tyding og bruk

stor sei
Artikkelside

skjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Døme
    • bukkeskjegg
    • tråd
      • torsken har skjegg
    • lange og tette hår på visse planter
      • skjegget på eit kornstrå
  3. del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  4. Døme
    • takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
    bli lurt
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lavt og utydeleg
Artikkelside

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
  10. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå hovudfelt (2)
    Døme
    • ho var med i eit brot med ti andre ryttarar

Faste uttrykk

  • gå i brot
    bryte ut frå hovudfeltet
    • han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside

ufsedrope

substantiv hankjønn

Opphav

av ufs (1

Tyding og bruk

drope frå tak
Artikkelside

takskjegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nedste del av eit tak som stikk ut over ytterveggen;
Artikkelside

raft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt raptr

Tyding og bruk

  1. takbjelke;
    (ytterende av) taksperre
  2. overgang mellom yttervegg og tak på langsida av hus;
    nedste kant av hustak, takskjegg, ufs (1, 2)
    Døme
    • fuglen bygde reir oppunder rafta
  3. tynn stokk, lekt;
    stong
Artikkelside

hufs 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk målføre hofs ‘takskjegg’; truleg av ufs (1

Tyding og bruk

Artikkelside