Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

tvungen

adjektiv

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

  1. lovbestemt, påbudt, obligatorisk
    Eksempel
    • tvungen lønnsnemnd;
    • tvungen skolegang;
    • tvungent medlemskap
  2. Eksempel
    • et tvungent smil;
    • han lo en tvungen latter

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, skyve eller bøye med fysisk makt
    Eksempel
    • tvinge inn en kile;
    • han tvang opp døra
  2. få noen til å gjøre noe mot hens vilje eller ønske;
    bruke tvang;
    jamfør tvingende og tvungen
    Eksempel
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • hun tvang seg til å le
  3. få fram et resultat ved å bruke makt eller pressmidler
    Eksempel
    • tvinge fram et svar;
    • de tvang avgjørelsen gjennom;
    • de tvinger folk til å tilstå

Faste uttrykk

  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • tvinge seg fram
    være umulig å hindre
    • reformen vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    legge under seg
    • tvinge under seg et land

voldgift

substantiv hankjønn

Opphav

av gi egentlig ‘det å gi noe i en annens vold’; -gift

Betydning og bruk

avgjørelse av en tvist utenom de ordinære domstoler, av en gruppe personer (voldgiftsmenn) eller av en spesiell domstol

Faste uttrykk

  • tvungen voldgift
    ufrivillig bruk av voldgift;
    tvungen lønnsnemnd

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss

pukka

adverb

Opphav

av pukke

Faste uttrykk

  • pukka nødt
    helt tvungen
    • du er pukka nødt til å gjøre som jeg sier!

krampaktig

adjektiv

Opphav

av krampe (1

Betydning og bruk

  1. som i krampe
    Eksempel
    • holde seg krampaktig fast
  2. om uttrykk, framferd og lignende: unaturlig (1), tvungen (2)
    Eksempel
    • gjøre krampaktige forsøk på å være morsom;
    • et krampaktig smil

ekspropriasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av ekspropriere

Betydning og bruk

tvungen overføring av eiendom eller lignende til det offentlige mot vederlag;
Eksempel
  • avstå jord ved ekspropriasjon;
  • ekspropriasjon kan være en langsom prosess

lønnsnemnd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

offentlig nemnd som skal avgjøre arbeidstvister som ikke blir løst ved mekling
Eksempel
  • frivillig lønnsnemnd;
  • tvungen lønnsnemnd

plikttjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tvungen tjeneste etter endt utdannelse, for eksempel i Forsvaret eller politiet
Eksempel
  • ha ett års plikttjeneste

mekling, megling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å mekle (1), for eksempel i arbeidstvister
    Eksempel
    • tvungen mekling;
    • frivillig mekling;
    • meklingen ble avbrutt i natt
  2. det å formidle kjøp og salg av verdipapirer, eiendom eller lignende;
    jamfør mekle (2)

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tvungen

adjektiv

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. lovfesta, påboden, obligatorisk;
    Døme
    • tvungen skulegang;
    • tvungen lønsnemnd;
    • eit tvunge samarbeid
  2. Døme
    • ein tvungen latter;
    • dei tvungne smila;
    • ho rørte seg på ein tvungen måte

krampaktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som i krampe;
    Døme
    • halde seg krampaktig fast
  2. om uttrykk, framferd og liknande: unaturleg;
    Døme
    • eit krampaktig smil

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land

lønsnemnd, lønnsnemnd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

offentleg nemnd som skal avgjere arbeidstvistar som ikkje blir løyste ved mekling
Døme
  • frivillig lønsnemnd;
  • tvungen lønsnemnd

pliktteneste, plikttenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tvungen teneste etter endt utdanning, til dømes i Forsvaret eller politiet
Døme
  • plikttenest i Luftforsvaret

ekspropriasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av ekspropriere

Tyding og bruk

tvungen overføring av eigedom eller liknande til det offentlege mot vederlag;
Døme
  • ekspropriasjon av jord;
  • kommunen har signalisert at ekspropriasjon kan bli siste utveg

mekling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å mekle (1), til dømes i arbeidstvistar
    Døme
    • tvungen mekling;
    • frivillig mekling;
    • dei kravde meklinga avbroten
  2. det å formidle kjøp og sal av verdipapir, eigedom eller liknande;
    jamfør mekle (2)
    Døme
    • mekling av verdipapir

tvangsavståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tvungen avståing;

obligatorisk

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør obligat

Tyding og bruk

  1. ikkje valfri;
    tvungen;
    til skilnad frå fakultativ
    Døme
    • obligatorisk frammøte;
    • obligatoriske skulefag
  2. som ein må få med seg;
    uunngåeleg
    Døme
    • dagleg avislesing er obligatorisk