Bokmålsordboka
obligat
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| obligat | obligat | obligate | obligate |
Opphav
fra latin, av obligare ‘forplikte’Betydning og bruk
- forpliktet, foreskrevet, etter skikk og bruk
Eksempel
- obligate former
- i musikk, om instrumentalstemme: som ikke kan utelates
Eksempel
- arier med obligat fiolin