Bokmålsordboka
mekle, megle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å megle | megler | megla | har megla | megl!megle! |
| meglet | har meglet | |||
| å mekle | mekler | mekla | har mekla | mekl!mekle! |
| meklet | har meklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| megla + substantiv | megla + substantiv | den/det megla + substantiv | megla + substantiv | meglende |
| meglet + substantiv | meglet + substantiv | den/det meglede + substantiv | meglede + substantiv | |
| den/det meglete + substantiv | meglete + substantiv | |||
| mekla + substantiv | mekla + substantiv | den/det mekla + substantiv | mekla + substantiv | meklende |
| meklet + substantiv | meklet + substantiv | den/det meklede + substantiv | meklede + substantiv | |
| den/det meklete + substantiv | meklete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk mekelen; jamfør make (2Betydning og bruk
- prøve å få i stand forlik eller enighet
Eksempel
- mekle i striden;
- mekle mellom to ektefeller som vil skilles
- formidle kjøp og salg av verdipapirer, eiendom eller lignende
Eksempel
- mekle aksjer;
- firmaet meklet salg av 120 boliger