Bokmålsordboka
pukke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pukke | pukker | pukka | har pukka | pukk! |
| pukket | har pukket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pukka + substantiv | pukka + substantiv | den/det pukka + substantiv | pukka + substantiv | pukkende |
| pukket + substantiv | pukket + substantiv | den/det pukkede + substantiv | pukkede + substantiv | |
| den/det pukkete + substantiv | pukkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘slå’Betydning og bruk
- slå sund stein
- dekke med pukkstein
Eksempel
- pukke og gruse veien
- være steil og kranglevoren
Faste uttrykk
- pukke på noestå steilt og hardnakket på noe
- de pukker på rettighetene sine