Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tigge

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Betydning og bruk

  1. be tynt, bønnfalle
    Eksempel
    • tigge om å få bli med
  2. be om mat eller penger (som livsform eller levevei)
    Eksempel
    • tigge på, ved dørene;
    • tigge om mat;
    • tigge penger til et veldedig formål

komme på tiggerstien

Betydning og bruk

begynne å tigge, bli ruinert;
Sjå: tiggersti

gå på bommen

Betydning og bruk

leve på andre, gå og tigge;
Se: bom

prakke

verb

Opphav

fra lavtysk prachen ‘tigge’

Betydning og bruk

  1. i forbindelsen
    Eksempel
    • prakkes med noebale, streve med

Faste uttrykk

  • prakke på
    i forbindelsen
    nøde, presse, tvinge
    • han prakket på meg et gammelt lommeur;
    • prakke sine egne meninger på andre

trygle

verb

Opphav

lavtysk truggelen ‘tigge, bedra’

Betydning og bruk

be ydmykt og inderlig, tigge
Eksempel
  • trygle om nåde;
  • trygle og be om å få bli med

skøye

verb

Opphav

nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Betydning og bruk

spøke, ha moro
Eksempel
  • de lo og skøyet;
  • skøye med en

mase 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mase med husarbeid hele dagen
  2. formane titt og ofte;
    be innstendig;
    Eksempel
    • faren maser på barna for å få dem til å rydde opp;
    • ikke mas slik!
    • han maste om å få være med;
    • hun maste seg til det
  3. Eksempel
    • de ble sittende og mase lenge etter at lunsjpausen var over

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    slite seg ut

tiggeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å tigge
Eksempel
  • leve av tiggeri

tiggerstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gripe, ta til tiggerstavenbegynne å tigge;
  • bringe til tiggerstavenruinere

tiggermunk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: medlem av en munkeorden som skulle virke utenfor klosteret og leve av almisser og av å tigge

Nynorskordboka 23 oppslagsord

tigge

tigga

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Tyding og bruk

  1. be om (å få)
    Døme
    • tigge juling
  2. be tynt, naudbe, bønfalle
    Døme
    • tigge om å få bli med
  3. be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
    Døme
    • tigge på, ved dørene;
    • tigge vinstar til basaren

kome på tiggarstien

Tyding og bruk

ta til å tigge (2); bli ruinert;
Sjå: tiggarsti

slå fekt

Tyding og bruk

tigge;
Sjå: fekt

gå på fantestien

Tyding og bruk

flakke kring som fant; gå og tigge

mase

masa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase med matlaging heile dagen
  2. formane tidt og ofte;
    kome med inntrengjande ynske, bøn eller liknande;
    Døme
    • ho masa på dei for å få dei til å vere stille;
    • barna masar om søtsaker;
    • dei masa seg til å få vere lenge oppe
  3. Døme
    • nei, no har vi sete her og masa alt for lenge

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    trøytte seg ut

skøye

skøya

verb

Opphav

nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Tyding og bruk

ha moro, gjøne, skjemte, spøkje
Døme
  • skøye og le;
  • skøye med noko(n)

snike 2, snikje

snika, snikja

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit, føremon;
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat

ågå

verb

Opphav

som II gå

Tyding og bruk

krevje, tigge med påtrengjande framferd;
gå laus på
Døme
  • geitene ågår meg etter salt

ærekjær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har sterk ærekjensle, som held på, hevdar si ære (1, 4)
    • han var for ærekjær til å fare rundt og tigge

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle