Bokmålsordboka
tigge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tigge | tigger | taggtigde | har tigd | tigg! |
| tigga | har tigga | |||
| tigget | har tigget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tigd + substantiv | tigd + substantiv | den/det tigde + substantiv | tigde + substantiv | tiggende |
| tigga + substantiv | tigga + substantiv | den/det tigga + substantiv | tigga + substantiv | |
| tigget + substantiv | tigget + substantiv | den/det tiggede + substantiv | tiggede + substantiv | |
| den/det tiggete + substantiv | tiggete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þiggja ‘få, ta imot’Betydning og bruk
- be tynt, bønnfalle
Eksempel
- tigge om å få bli med
- be om mat eller penger (som livsform eller levevei)
Eksempel
- tigge på, ved dørene;
- tigge om mat;
- tigge penger til et veldedig formål