Nynorskordboka
trygle
trygla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tryglaå trygle | tryglar | trygla | har trygla | trygl!trygla!trygle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trygla + substantiv | trygla + substantiv | den/det trygla + substantiv | trygla + substantiv | tryglande |
Opphav
lågtysk truggelen ‘tigge, svike’Tyding og bruk
- be audmjukt og inderleg, naudbe, tigge
Døme
- trygle om nåde;
- trygle og be om å få bli med
- krevje hardt, tvinge, truge
Døme
- trygle noko av ein