Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside

tåle

verb

Opphav

norrønt þola

Betydning og bruk

greie, makte, klare (å gjennomgå)
Eksempel
  • tåle en medisin;
  • min økonomi tåler ikke store utskeielser;
  • de tåler ikke synet av hverandre;
  • han har måttet tåle mye kritikk;
  • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes – er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes
Artikkelside

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside

fly 5, flyge

verb

Opphav

norrønt fljúga

Betydning og bruk

  1. flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
    Eksempel
    • fuglene flyr sydover;
    • det fløy opp en flokk ryper
  2. reise med fly;
    føre et fly;
    frakte med fly
    Eksempel
    • fly til USA;
    • være redd for å fly;
    • fly passasjerene til Kreta
  3. fare gjennom lufta
    Eksempel
    • helikopteret fløy lavt
  4. gå fort;
    Eksempel
    • prisene flyr i været;
    • døra fløy opp;
    • tiden flyr
  5. Eksempel
    • fly med guttene;
    • fly ute om kveldene;
    • fly hit og dit;
    • fly i synet på en

Faste uttrykk

  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
Artikkelside

blott

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

  • blott og bar
    ren (6)
    • den blotte og bare galskap;
    • foreta en husundersøkelse på blott og bar mistanke
  • blott til lyst
    bare til underholdning
    • en film blott til lyst
  • en saga blott
    noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
    • brev i posten er snart en saga blott
  • med det blotte øye
    med bare synet, uten hjelpemidler
    • stjerner vi kan se med det blotte øye
Artikkelside

sjokkere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør sjokk

Betydning og bruk

vekke anstøt eller oppsikt;
opprøre, støte
Eksempel
  • bli sjokkert over noe;
  • oppførselen hans sjokkerte oss
  • brukt som adjektiv:
    • en sjokkert mine;
    • det sjokkerende synet
  • brukt som adverb:
    • sjokkerende dårlig
Artikkelside

gispe

verb

Opphav

norrønt geispa ‘gape’

Betydning og bruk

puste (1) inn med korte og hørlige åndedrag
Eksempel
  • synet fikk dem til å gispe av overraskelse;
  • han gispet etter luft
Artikkelside

brenne seg inn

Betydning og bruk

gjøre dypt og varig inntrykk;
Se: brenne
Eksempel
  • synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside

med det blotte øye

Betydning og bruk

med bare synet, uten hjelpemidler;
Se: blott
Eksempel
  • stjerner vi kan se med det blotte øye
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

syne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sýni; samanheng med syn

Tyding og bruk

  2. stode, plassering slik at ein er synleg
    Døme
    • kome til syne;
    • kverve or syne;
    • gå meg or syne – la meg sleppe å sjå deg
Artikkelside

lamslå

verb

Opphav

av lam (2 og slå (2

Tyding og bruk

jamfør lamslått og lamslegen
Døme
  • synet av det brennande huset lamslo han
Artikkelside

uråd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úráð

Tyding og bruk

  1. dårleg eller vondkynt råd;
    vanskeleg eller farleg stode
    Døme
    • vite råd for (el. mot) uråd
  2. Døme
    • det er uråd å greie dette på så kort tid

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noko er gale fatt
    • synet fekk han til å ane uråd
  • vere uråd
    vere umogleg;
    ikkje la seg gjere
    • det er uråd å greie dette på så kort tid
Artikkelside

støtte 1, stytte

substantiv hokjønn

Opphav

av støtte (3

Tyding og bruk

  2. Døme
    • reise ei støtte til minne om noko(n);
    • stiv som ei støtte – heilt urørleg
  3. Døme
    • vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
    • vere ei moralsk støtte
Artikkelside

leiar

substantiv hankjønn

Opphav

i tydinga ‘avisartikkel’ frå engelsk leader; av leie (3

Tyding og bruk

  1. person som leier noko;
    Døme
    • leiaren av ei verksemd
  2. avisartikkel som står på fast plass, og som gjev uttrykk for det redaksjonelle synet i ei sak
  3. stoff eller lekam som leier varme eller elektrisitet
    Døme
    • kopar er ein god leiar
  4. kanal eller liknande som leier noko

Faste uttrykk

  • dagleg leiar
    yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd
  • parlamentarisk leiar
    person som leier ei partigruppe i nasjonalforsamlinga
Artikkelside

kverve 3

kverva

verb

Opphav

norrønt hverfa

Tyding og bruk

  1. i eventyr: gøyme (2;
    føre, bere bort
    Døme
    • han kvervde kongsdottera
  3. kringgå, ringe inne

Faste uttrykk

  • kverve synet
    gjere at ein ikkje ser tinga som dei er;
    jamfør synkverve
Artikkelside

kome 2, komme 2

koma, komma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Døme
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Døme
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Døme
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Døme
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Døme
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Døme
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Døme
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Døme
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    • støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    • ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    • bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    • bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til å
  • kome ut
    • bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    • bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    • stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside

forlate

forlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. fare bort frå;
    slutte med (å følgje)
    Døme
    • forlate bygda;
    • kome tilbake til huset akkurat slik ein forlét det;
    • ikkje forlat meg!
    • forlate planen;
    • forlate det politiske synet sitt
  2. i eldre bibelspråk: tilgje, orsake
    Døme
    • forlat oss vår skuld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    vere viss på;
    lite på
    • det kan du forlate deg på at eg skal!
Artikkelside

festne

festna

verb

Opphav

av fastne og feste (2

Tyding og bruk

  1. gjere fast;
    Døme
    • dei festna blikket på kvarandre
  2. ta fast form;
    bli fast, fastne
    Døme
    • jorda festna under neglene

Faste uttrykk

  • festne seg
    ta fast form;
    bli fast, fastne
    • det synet har festna seg;
    • la ny lærdom festne seg
Artikkelside
Side 1 av 4