Bokmålsordboka
sjokkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjokkere | sjokkerer | sjokkerte | har sjokkert | sjokker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjokkert + substantiv | sjokkert + substantiv | den/det sjokkerte + substantiv | sjokkerte + substantiv | sjokkerende |
Opphav
fra fransk, fra nederlandsk; eller engelsk ‘støte’Betydning og bruk
vekke anstøt, opprøre, støte
Eksempel
- hans oppførsel sjokkerte oss;
- bli sjokkert over noe