Bokmålsordboka
sjokkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjokkere | sjokkerer | sjokkerte | har sjokkert | sjokker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjokkert + substantiv | sjokkert + substantiv | den/det sjokkerte + substantiv | sjokkerte + substantiv | sjokkerende |
Opphav
fra fransk; jamfør sjokkBetydning og bruk
vekke anstøt eller oppsikt;
opprøre, støte
Eksempel
- bli sjokkert over noe;
- oppførselen hans sjokkerte oss
- brukt som adjektiv:
- en sjokkert mine;
- det sjokkerende synet
- brukt som adverb:
- sjokkerende dårlig