Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjen – slår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill
Artikkelside

sving 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av svinge (2; jamfør sving (1

Betydning og bruk

svingende bevegelse;
Eksempel
  • skrive navnet sitt med flotte svinger
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingar – slår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge
Artikkelside

hoppe tau

Tyding og bruk

barneleik: hoppe over tau som blir svinga av ein sjølv el. av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka;
Sjå: tau
Artikkelside

hiv 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hive

Tyding og bruk

  1. det å hive;
    lyft (med vinsj, kran og liknande)
    Døme
    • ta fram sekker til luka og gjer klart til hiv
  2. last(mengd) som blir lyfta i ein gong (i vinsj, kran og liknande)
    Døme
    • den store krana svinga hiv etter hiv inn på bryggja
  3. Døme
    • det er hiv i den karen
  4. Døme
    • skøyta tok eit hiv
Artikkelside

hestesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. U-forma beslag til å ha under hoven på hest
    Døme
    • smi hestesko
  2. noko som liknar ein hestesko (1), til dømes halvring som unnarennet i ein hoppbakke endar i
    Døme
    • hopparen svinga nede i hesteskoen
Artikkelside

hushjørne, hushyrne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hjørne på hus
Døme
  • han svinga rundt hushjørnet og vart borte
Artikkelside

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip (tjukkare enn snor, men tynnare enn trosse)
Døme
  • hampetau;
  • hoppetau;
  • dra, trekkje tau – om to personar el. to lag: dra i kvar sin ende av eit tau som styrkeprøve

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

pendel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pendulus ‘hengande’

Tyding og bruk

  1. hengande lekam som kan svinge regelvisst att og fram over ei kvilestilling
    Døme
    • pendelen som driv det mekaniske urverket
  2. i overført tyding: tendens, haldning
    Døme
    • pendelen har svinga i meir liberal retning
  3. elektrisk lampe som heng i ei leidning ned frå taket
Artikkelside

skyss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skjótr ‘skyss(hest)'

Tyding og bruk

  1. det å skysse (1) folk;
    Døme
    • få skyss med ein bil;
    • få skyss over fjorden;
    • få fri skyss
  2. Døme
    • skyssen svinga inn på tunet
Artikkelside