Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
stresset
,
stressa
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
stresse
Betydning og bruk
preget av
stress
(1)
;
oppkavet
,
oppjaget
(1)
Eksempel
stressede sjåfører
;
han blir alltid stresset når han har dårlig tid
Artikkelside
stresse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
påføre
stress
(1)
;
jamfør
stresset
og
stressende
Eksempel
denne situasjonen stresser meg
;
jeg mener ikke å stresse deg
ha det travelt og strevsomt
;
mase og kjase
;
jamfør
stresset
Eksempel
du må ikke
stresse
så mye
;
det er ingen grunn til å stresse rundt
Faste uttrykk
stresse ned
ta det mer med ro
;
senke tempoet
Artikkelside
stress
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
‘trykk’
Betydning og bruk
psykisk
eller
fysisk overbelastning
Eksempel
være plaget av
stress
og søvnløshet
;
det følger ofte mye
stress
og mas med en toppstilling
slitasje
Eksempel
gressarter som tåler
stress
godt
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
stresse
stressa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
stress
Tyding og bruk
påføre
stress
(1)
;
jamfør
stressa
og
stressande
Døme
tanken på eksamen stressar meg
;
det var ikkje meininga å stresse deg
ha det travelt og strevsamt
;
mase og kjase
;
jamfør
stressa
Døme
du må ikkje stresse så mykje
;
dei stressa rundt for å nå alt
Faste uttrykk
stresse ned
ta det meir med ro
;
senke tempoet
Artikkelside
stressa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
stresse
Tyding og bruk
prega av
stress
(1)
;
oppkava
,
oppjaga
(1)
Døme
stressa foreldre
;
eg blir alltid stressa før eksamen
Artikkelside
stress
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘trykk’
Tyding og bruk
psykisk
eller
fysisk press
;
pårøyning
Døme
vere plaga av stress og søvnløyse
;
ein lærar må tole mykje stress og mas
slitasje
Døme
plantene vart utsette for stress gjennom fleire slåttar
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
piske
piska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå med pisk
Døme
piske på hesten
slå som piskeslag
Døme
regnet piskar på ruta
bruke visp
;
vispe
Døme
piske eggedosis
Faste uttrykk
piske opp
hisse opp
piske opp stemninga
som eit piska skinn
på ein travel måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
Artikkelside
panser
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
panzari
,
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
av
pantex
‘buk’, opphavleg ‘rustning som dekkjer buken’
Tyding og bruk
dekke eller kledning av metall som beskyttar noko eller nokon
Døme
panseret redda riddaren
;
prosjektila trengde inn i panseret på toget
;
bankkvelven er beskytta av eit tjukt panser
i
overført tyding
: mentalt vern
Døme
når ho blir stressa, trekkjer ho seg bak panseret
;
han har stengt seg inne bak eit panser
lok over motorrommet i ein bil
horn-
eller
beinskjold hos visse dyr
Faste uttrykk
i panser og plate
i full
rustning
Artikkelside
kave
3
III
kava
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kafa
‘dukke’
;
samanheng med
kav
(
1
I)
Tyding og bruk
slå eller fekte rundt seg med armar og bein
;
gjere ivrige rørsler med armar og bein
Døme
han kava rundt i vatnet
;
ho kavar seg gjennom myra
streve
(1)
;
slite
(
2
II
, 4)
,
bale
(1)
Døme
han kavar mykje med barna
Faste uttrykk
kave seg opp
bli stressa
;
ause seg opp
du kavar deg opp over ingenting
;
han kava seg veldig opp før eksamen
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
gongong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
malayisk
;
opphavleg
lydord
Tyding og bruk
slaginstrument
av ei metallplate og ei klubbe som blir brukt i orkester og til å gje signal med
Døme
pauker, trommesett og gongong
Faste uttrykk
redda av gongongen
i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
boksaren vart redda av gongongen
i
overført tyding
: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100