Avansert søk

248 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for ulydighet, forgåelse
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel;
  • fengselsstraff, dødsstraff;
  • komme på straffkomme på straffeanstalt

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

straffe 2

verb

Betydning og bruk

  1. la lide straff
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige;
    • det straffer seg å si noe slikt;
    • tiltalte er ikke tidligere straffetdømt for lovbrudd
  2. i idrett: overgå, forbedre
    Eksempel
    • NN straffet den tidligere rekorden med ²⁄₁₀ sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe NN i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe en på pungen
    la noen lide økonomisk

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, egentlig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. lavere enn, lenger nede på en målestokk
    Eksempel
    • hun bor to etasjer under oss;
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • han står langt under henne (i begavelse, rang eller lignende);
    • gifte seg under sin stand
    • som adverb:
      • skipet gikk underskipet forliste ; se (6);
      • under i livskampen
  2. (delvis) beskyttet eller skjult av, innunder
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • sitte under et tre;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • veien står under vann;
    • intet nytt under solen;
    • en annonse under rubrikken Biler til salgs;
    • den ettersøkte går under navnet …
    • som adverb:
      • her stikker noe underher er det noe hemmelig eller fordekt
  3. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • komme under land
  4. på baksiden eller innsiden eller undersiden av
    Eksempel
    • gjemme pengene under lås og lukke;
    • ha sørgerender under neglene;
    • ha leire under skoene;
    • få fast grunn under føttene;
    • holde en under armene
  5. i løpet av, ofte om noe som pågår:
    Eksempel
    • under krigen;
    • boka er under trykking
  6. (like) før
    Eksempel
    • like under jul
  7. behersket av, underlagt (administrativt)
    Eksempel
    • under hans kommando;
    • under trussel om straff;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer, hører (inn) under et annet departement;
    • være under tilsyn
    • som adverb:
      • ligge under for alkohol
  8. ved ord som uttrykker omstendighet:
    Eksempel
    • under tvil;
    • under alle omstendigheter;
    • arbeide under press
  9. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • vi betalte alle utgiftene under ett;
    • komme under fund medse fund;
    • komme under vær medse vær (3, 4)

Faste uttrykk

  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • sette under tiltale
    tiltale rettslig
  • under ett
    samlet

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt femininum; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde (streng) tukt
  2. streng oppdragelse, (korporlig) straff
  3. Eksempel
    • bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
  4. mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømmelig vis
    • forsøke å leve i tukt og ære
  • ikke ta tukt
    ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
  • med tukt å melde
    ærlig talt;
    når sant skal sies
    • med tukt å melde var det ganske kjedelig

tilregnelig

adjektiv

Betydning og bruk

psykisk stabil (og ansvarlig for sine handlinger)

Faste uttrykk

  • strafferettslig tilregnelig
    som kan idømmes straff

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • strenge regler;
    • få en streng straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

spissrot

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av Spiess ‘spisst redskap’ og Rute ‘kjepp’

Betydning og bruk

om eldre forhold: militær straff som bestod i at den skyldige måtte gå mellom to rekker av soldater som hver gav ham et stikk eller slag over ryggen

Faste uttrykk

  • gå/løpe spissrot
    måtte passere og bli kritisk iakttatt av nysgjerrige mennesker
    • én etter én løp spissrot mellom bygningene;
    • fangene går spissrot i gangene

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff

skammekrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: hjørne der uskikkelige barn måtte stå til straff
Eksempel
  • han måtte stå i skammekroken da han var liten

Faste uttrykk

  • sette/stille noen i skammekroken
    gjøre skam på noen
    • avtalen stilte USA i skammekroken;
    • vi følte vi ble satt i skammekroken

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til bordsspise;
    • sitte til hestri
    • være plassert
      • sitte øverst ved bordet;
      • sitte med armene i korsforholde seg passiv;
      • sitte som på nålervære i nervøs spenning
    • sette seg
      • vil du ikke sitte?
  2. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  3. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • sitte godt, vanskelig i detha det godt, vanskelig økonomisk;
    • sitter du der, i klemmanå er du kommet i en vanskelig situasjon;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  4. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • seieren satt langt innevar vanskelig å oppnå
    • i presens partisipp:
      • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  5. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka, på kontor
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den sittende regjering
  6. Eksempel
    • dressen sitter som støpt;
    • sitte som et skuddvære en fulltreffer ; se skudd (2)
  7. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    være i fengsel
  • sitte med
    ha eller disponere noe
  • sitte modell
    posere
  • sitte på
    • sitte inne med, ha
    • tviholde på noe
    • få skyss

Nynorskordboka 123 oppslagsord

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd, gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • hard, rettvis, mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel;
    bøte for ei misferd

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse, tukte for ei misgjerd eller eit brotsverk
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige;
    • det straffar seg å seie noko slikt;
    • den tiltalte er ikkje straffa førden tiltalte er ikkje dømd for lovbrot før
  2. i idrett: gjere betre, overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2/10 sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    la nokon lide økonomisk

kastrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

operativt inngrep på menn eller hanndyr der ein fjernar eller stoppar funksjonen av kjønnskjertlane
Døme
  • kastrasjon av oksar;
  • kirurgisk kastrasjon er irreversibelt

Faste uttrykk

  • kjemisk kastrasjon
    det å stoppe funksjonen av kjønnskjertlane ved hjelp av medikament
    • kjemisk kastrasjon som ein mogleg straff for seksualforbrytarar

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølvtukt;
    • halde (streng) tukt
  2. streng oppseding, refsing, straff
  3. sømeleg framferd, god moral, sømd (2)
    Døme
    • utukt;
    • leve i tukt og ære

Faste uttrykk

  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa

tilrekneleg

adjektiv

Tyding og bruk

psykisk stabil (og ansvarleg for eigne handlingar)
Døme
  • vere heilt tilrekneleg

Faste uttrykk

  • strafferettsleg tilrekneleg
    som kan idømast straff

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

spissrot

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå tysk; av Spiess ‘spiss reiskap’ og Rute ‘kjepp’

Tyding og bruk

om eldre forhold: militær straff som gjekk ut på at den skuldige måtte gå mellom to rekkjer av soldatar som kvar gav han eit stikk eller slag over ryggen

Faste uttrykk

  • gå/løpe spissrot
    måtte passere og bli kritisk granska av forvitne menneske
    • fangane gjekk spissrot gjennom byen;
    • eg løpte spissrot mellom husa

skuldig, skyldig 2

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Tyding og bruk

  1. som er skuld i skade, unnlating eller liknande;
    som har gjort noko gale
    Døme
    • gjere seg skuldig i ein feil;
    • vere skuldig i eit brotsverk
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skuldige
  2. som skuldar pengar
    Døme
    • vere skuldig 1000 kr;
    • betale det ein er skuldig
  3. som er pliktig til
    Døme
    • vere nokon stor takk skuldig

Faste uttrykk

  • bli svar skuldig
    ikkje kunne gje skikkeleg svar
  • vere skuldig til straff
    ha gjort noko som kvalifiserer til straff

skammekrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: hjørne der ulydige barn måtte stå til straff
Døme
  • elevane måtte stå i skammekroken når dei hadde vore ulydige

Faste uttrykk

  • setje nokon i skammekroken
    gjere skam på nokon
    • flyselskapet er sett i skammekroken

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; opphavleg kausativ til sitja

Tyding og bruk

  1. plassere noko eller nokon på ein stad
    Døme
    • setje barnet på fanget;
    • ho set maten på bordet;
    • dei sette skoa i gangen;
    • ho har sett kua på båsen;
    • han er sett i fengsel;
    • setje namnet sitt under noko
  2. få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje sinna i kok;
    • dei set fyr på bålet
  3. lage, danne
    Døme
    • setje flekk på duken;
    • ho set musikk til eit dikt;
    • han sette ein deig
  4. plante
    Døme
    • setje poteter
  5. tilføre, gje
    Døme
    • setje vaksine
  6. satse, våge
    Døme
    • setje 1000 kr på ein hest
  7. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  8. få i gang, ta til med, byrje
    Døme
    • setje folk i arbeid;
    • setje nokon på sporet;
    • han set i gang;
    • ho sette på sprang
  9. krysse, frakte (med båt)
    Døme
    • setje over elva;
    • setje nokon i land;
    • setje nokon over sundet
  10. føre, leie
    Døme
    • setje nokon inn i noko
  11. hisse, pusse
    Døme
    • setje hunden på nokon
  12. verdsetje, vurdere
    Døme
    • setje nokon høgt
  13. avtale, fastsetje
    Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  14. gje i oppdrag
    Døme
    • setje nokon til ein jobb;
    • setje bort eit arbeid
  15. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet er sett

Faste uttrykk

  • bli sett ut
    bli sjokkert og handlingslamma
    • ho blir heilt sett ut av spørsmålet
  • set at
    tenk om, enn om
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå;
    etterlate
    • ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
  • setje av
    leggje til side;
    spare
    • setje av pengar
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • setje etter nokon
    fare, renne etter nokon
  • setje fast
    • feste
      • setje noko fast
    • arrestere
    • målbinde
      • han var ikkje god å setje fast i ordskifte
  • setje fram
    • bere fram
      • setje fram mat
    • hevde
      • setje fram ein påstand
  • setje i
    ytre seg med kraft
    • setje i eit skrik;
    • setje i å gråte
  • setje i brann
    • setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    • kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje i scene
    • planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
    • setje i gang
      • ein praksis sett i scene av regjeringa
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje ned
    • minske
      • setje ned prisane
    • utnemne
      • setje ned ein komité
  • setje om
    omsetje (3) (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    • stille opp
      • setje opp eit gjerde;
      • setje opp ein plakat
    • skrive
      • setje opp eit dokument;
      • han sette opp eit reknestykke
    • høgje, auke
      • setje opp prisane
    • feste opp
      • setje opp håret
    • vise
      • setje opp eit surt andlet
    • setje i scene (1)
      • setje opp eit teaterstykke
  • setje over
    • plassere på omn for å koke noko
      • setje over potetene
    • endre sambandslinje
      • setje over til studio
  • setje over styr
    bruke ukontrollert mykje;
    sløse, øydsle bort
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • setje på
    • få til å virke
      • sette på bremsene
    • velje ut (husdyr) til al
      • setje på større bøling
  • setje på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • setje huset på ende
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje saman
    få til å henge saman
    • setje saman eit program
  • setje seg
    • plassere kroppen i sitjande stilling
      • setje seg til bords;
      • ho setter seg ned;
      • han sette seg inn i bilen;
      • dei har sett seg rundt bordet
    • få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
      • setje seg i gjeld;
      • setje seg høge mål
    • begynne, kome i gang
      • toget sette seg i rørsle
    • danne seg
      • det sette seg verk i såret
    • bli fast
      • fyllinga må få tid til å setje seg
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • setje seg på bakbeina
    gå imot, nekte, protestere
    • partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
  • setje skrekk i
    skremme
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje ut
    • vente med;
      utsetje (1)
      • setje ut saka
    • spreie
      • setje ut rykte
    • plassere ut i naturen for å auke bestanden
      • setje ut yngel
    • plassere fangstreiskap
      • setje ut snarer
    • overlate oppdrag til andre
      • setje ut prosjektet
  • setje ut av spel
    tvinge ein motstandar til å gje opp
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk