Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
stove
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stofa
Betydning og bruk
lite, enkelt hus
;
stue
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
husmannsstove
hus brukt til overnatting eller servering
som etterledd i ord som
fjellstove
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
stove
,
stue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofa
(
stoga, stufa
)
Tyding og bruk
lite hus (med eitt rom)
Døme
dei budde i ei lita
stove
som etterledd i ord som
husmannsstove
årestove
hytte brukt til herberge, kvileplass
og liknande
som etterledd i ord som
fjellstove
vaktstove
bustadhus (på ein gard)
Døme
byggje seg både
stove
og fjøs
opphaldsrom i eit bustadhus
som etterledd i ord som
bestestove
daglegstove
forstove
peisestove
spisestove
(stort) opphaldsrom eller lokale
som etterledd i ord som
arbeidsstove
rådstove
sjukestove
skulestove
tingstove
varmestove
Artikkelside
vinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinke
,
opphavleg
‘bøying’
Tyding og bruk
geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet
;
opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
posisjon som ein ser eller gjer noko frå
Døme
eit knallhardt skot frå skrå vinkel
;
ta biletet frå ein annan vinkel
i
overført tyding
:
synsvinkel
Døme
sjå noko frå ulike vinklar
reiskap til å måle (rette) vinklar med
kryss
(
1
I
, 3)
(i fotballmål)
Døme
skotet gjekk heilt opp i vinkelen
militær
distinksjon
(2)
i form av ein omvend V
Døme
ein korporal med to vinklar på jakka
Faste uttrykk
i vinkel
med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
dørkarmen er ikkje i vinkel
;
stova er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste fatninga
;
bli rasande
;
gå frå konsepta
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
rett/bein vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
vinkel under 90°
i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside
romstere
romstera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘arrestere, beslagleggje’
Tyding og bruk
skape uorden
;
rote
(
2
II
, 2)
Døme
tjuvane hadde romstert forferdeleg
halde leven, fare hardt fram
;
bråke
(
2
II
, 1)
,
husere
Døme
ungane romsterte ute i stova
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte/sminke brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
oppbrend
,
oppbrent
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er heilt øydelagd av eld
;
jamfør
brenne opp
Døme
stova vart oppbrend
Artikkelside
skipsgolv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
golvbelegg
i heiltre med fuger mellom plankane, slik at det skal likne golvet på eit skip
Døme
stova hadde skipsgolv og glitrande lysekroner
golv på eit skip
;
dekk
(1)
,
dørk
Artikkelside
mørkt som i ein sekk
Tyding og bruk
veldig mørkt,
bekmørkt
;
Sjå:
sekk
Døme
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Tyding og bruk
større pose eller behaldar av strie, plast, papir
eller liknande
brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
ein sekk med mjøl
;
fylle sekken med klede
;
ein sekk med poteter
som etterledd i ord som
havresekk
mjølsekk
søppelsekk
pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med
beremeis
og eit lokk
Døme
ho tok sekken på ryggen og la i veg
;
reimane på sekken gnog på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
svipptursekk
mengd som får rom i ein
sekk
(1)
Døme
ein sekk mjøl
klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
denne kjolen er ein sekk
;
ho likte å gå rundt i ein sekk heime
uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
tilskota er samla i ein stor sekk
brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
i ord som
hårsekk
magesekk
brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
kle seg i sekk og oske
(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
mørkt som i ein sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysning
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
treden
;
av same rot som
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
gå med eitt eller nokre få steg
;
trø
(
3
III
, 1)
,
trå
(
3
III)
,
stige
(
2
II
, 1)
Døme
tre fram i lyset
;
tre ut av rommet
;
han bad dei tre inn i stova
bli verksam i
;
byrje i
Døme
snart trer ho inn i stillinga
;
forskrifta trer i funksjon på nyåret
kome eller bli brukt i staden for
Døme
tre i staden for nokon
Faste uttrykk
tre attende
seie frå seg
;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av
i militæret: løys opp og forlat geleddet
tre av!
kan eg få tre av, kaptein?
tre fram
stige fram
tre fram frå dei bakre rekkjene
kome til syne
;
syne seg
det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
;
forbodet har allereie trådd i kraft
tre inn
gå inn
tre inn i rommet
i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
tre saman
om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
Stortinget trer saman i oktober
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
tre ut
gå ut
tre ut av skuggen
trekkje seg
tre ut av styret
tre ut av kraft
slutte å gjelde
lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100