Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

sno 2

verb

Betydning og bruk

blåse svakt, men kaldt og bitende

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno segvite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet

sno 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med snuse

Betydning og bruk

kaldt, bitende luftdrag
Eksempel
  • det var en isnende sno langsmed elva

sno seg

Betydning og bruk

åle seg fram; også: opptre lurt og behendig;
Sjå: sno

tvinne/snurre/sno noen rundt lillefingeren

Betydning og bruk

få noen til å gjøre hva det skal være;
herse med noen;
Eksempel
  • selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren;
  • musikeren snurrer publikum rundt lillefingeren;
  • han kan sno deg rundt lillefingeren

lillefinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytterste, minste finger på en hånd
Eksempel
  • høyre lillefinger;
  • lillefingeren er ved siden av ringfingeren

Faste uttrykk

  • gi noen lillefingeren
    gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer;
    jamfør gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    • når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav
  • gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer
  • tvinne/snurre/sno noen rundt lillefingeren
    få noen til å gjøre hva det skal være;
    herse med noen
    • selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren;
    • musikeren snurrer publikum rundt lillefingeren;
    • han kan sno deg rundt lillefingeren

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen;
    • slynge armene rundt en
  2. Eksempel
    • den (steinen) slynget han ut og traff filisteren i pannen1. Sam 17,49;
    • slynge honningta ut honning med honningslynge;
    • slynge ut en anklage

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig

isne

verb

Betydning og bruk

  1. bli iskald av kulde, skrekk eller lignende
    Eksempel
    • blodet isnet i årene
    • upersonlig:
      • det isnet gjennom meg
  2. gjøre iskald
    Eksempel
    • vinden isnet gjennom de tynne klærne
    • brukt som adjektiv
      • isnende sno;
      • isnende kulde
    • i overført betydning:
      • bli møtt med isnende taushet

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sno 2, snoe

snoa

verb

Tyding og bruk

  1. blåse veikt, men kaldt og bitande
    Døme
    • det snoar frå elva
  2. nase, snuse etter noko

sno 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. kaldt, bitande vinddrag
    Døme
    • det var ei isande sno langsmed elva
  2. lukt, tev av noko
    Døme
    • bikkja fekk snoa på haren

tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren

Tyding og bruk

få nokon til å gjere kva det skal vere;
Døme
  • ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren;
  • kvalpen snurra alle rundt litlefingeren;
  • ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren

snugg

substantiv hankjønn

Opphav

av snugge

Tyding og bruk

  1. kaldt (og rått) vinddrag;
  2. lukt, teft av;
    snev av

snek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snykr; samanheng med snok (2

Tyding og bruk

ur 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úr n ‘yr’

Tyding og bruk

  1. regnsky
  2. kald trekk;

vrøvle

vrøvla

verb

Opphav

dansk eigenleg ‘flette, sno’

Tyding og bruk

fare med vrøvl, tullprat;
Døme
  • du berre står og vrøvlar;
  • det er ikkje noko å vrøvle om

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen

litlefinger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gje nokon litlefingeren
    gje litt etter for nokon (med dei følgjene det kan få)
  • tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren
    få nokon til å gjere kva det skal vere
    • ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren;
    • kvalpen snurra alle rundt litlefingeren;
    • ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (2

Tyding og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrar frys eller tek skade
    Døme
    • potetene toler ikkje frost;
    • det var frost i natt;
    • vere ute i frost og sno
  2. frosen mark;
    Døme
    • kome frost i jorda;
    • køyre på frosten
  3. kuldekjensle i eller på kroppen
    Døme
    • han fekk frost i seg der han stod;
    • skjelve av frost
  4. i overført tyding: kulde (2), avvising
    Døme
    • det var frost i blikket