Bokmålsordboka
snare 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snare | snarer | snara | har snara | snar! |
| snaret | har snaret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snara + substantiv | snara + substantiv | den/det snara + substantiv | snara + substantiv | snarende |
| snaret + substantiv | snaret + substantiv | den/det snarede + substantiv | snarede + substantiv | |
| den/det snarete + substantiv | snarete + substantiv | |||
Opphav
norrønt snara ‘sno, dreie’Betydning og bruk
- fange i snare
Eksempel
- snare tømmen rundt hånden
Faste uttrykk
- snare seg innvikle seg inn