Bokmålsordboka
sno 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sno | snor | snodde | har snodd | sno! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snodd + substantiv | snodd + substantiv | den/det snodde + substantiv | snodde + substantiv | snoende |
Opphav
norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2Betydning og bruk
Eksempel
- håret var snodd i en topp;
- sno barten sin
Faste uttrykk
- sno seg
- bevege seg i bukter og svinger;
åle seg, bukte seg- stien snor seg fram mellom steinene;
- slangen snodde seg gjennom gresset
- opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
- vite å sno seg etter forholdene;
- de snor seg alltid unna dugnaden;
- prøve å sno seg rundt byråkratiet