Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

slått 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sláttr; av slá ‘slå’

Betydning og bruk

det å slå gress
Eksempel
- drive med slåtten
tid da høyonna foregår
Eksempel
- en dag midt i slåtten
sted der en slår gress;
slåttemark
Eksempel
- det var slåtter i utmarka
gress som skal slås eller er slått

Artikkelside

slått 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som slått (, opprinnelig ‘melodi som blir slått på strengeinstrument’

Betydning og bruk

norsk folkemusikkmelodi (spilt til dans), oftest framført på tradisjonelle instrumenter

Eksempel

slåtter og stev;
spille en slått på munnharpe

- feleslått
- huldreslått
- lydarslått

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

med innsiden ut;
vrengt
Eksempel
- strømpebuksa var vrang
- brukt som adverb:
  ta genseren vrangt på
om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
til forskjell fra rett (3, 4)
Eksempel
- et mønster med rette og vrange masker
1. brukt som adverb:
  strikke rett og vrangt
2. brukt som substantiv:
  strikke en rett og en vrang
som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
uriktig, falsk;
feil
Eksempel
- felle vrange dommer;
- vite hva som er rett og vrangt i livet
- brukt som adverb:
  svelge vrangt
som volder bry;
vanskelig (1)
Eksempel
- det var et vrangt arbeid
- brukt som adverb:
  stedet ligger vrangt til
som er tverr og stri;
vanskelig (2), umedgjørlig, vrien (2)
Eksempel
- ikke vær så vrang, da!
- være vrien og vrang;
- være vrang i ord

Faste uttrykk

slå seg vrang
- gjøre seg vanskelig;
  bli trassig og sta
  hesten slo seg vrang;
  minstegutten slår seg vrang når han skal sove
- slutte å virke som normalt
  motoren slo seg vrang;
  magen hadde slått seg vrang

Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

som ikke kan flyttes
Eksempel
- fast inventar
- brukt som adverb
  det står fast;
  være fast forankret;
  holde seg fast i karmen
som holder formen;
hard, kompakt
Eksempel
- faste muskler;
- fast grunn;
- faste stoffer
sikker (2), stødig, pålitelig
Eksempel
- en fast overbevisning;
- med fast hånd;
- et fast grep
- brukt som adverb
  tro fullt og fast på noe;
  være fast bestemt på noe
uforanderlig;
varig;
regelmessig
Eksempel
- fast arbeid;
- et fast holdepunkt i tilværelsen;
- ha fast følge;
- ha faste utgifter;
- spise til faste tider;
- ha faste vaner;
- ha fast plass på bussen
- brukt som adverb
  stå fast ved det en har sagt;
  være fast ansatt

Faste uttrykk

fast eiendom
jord, skog, hus og lignende;
til forskjell fra løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
- spenstig, stø
  jeg trener for å bli fast i fisken
- som ikke gir etter for press
  være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen;
frase (1), idiom (1)
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig

Artikkelside

slå rot

Betydning og bruk

Se: rot

utvikle røtter og begynne å vokse
Eksempel
- planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
utvikle tilhørighet til et sted;
føle seg hjemme;
til forskjell fra å være rotløs
Eksempel
- hun har slått rot i Trondheim
feste seg, finne grobunn
Eksempel
- hans ideer slo rot mellom folket

Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

del av en plante som går ned i jorda
Eksempel
- bjørka har lange røtter;
- skogen råtnet på rot;
- fra rot til topp
plante med særlig godt utviklet underjordisk del
- - gulrot
  - knipperot
  - kålrot
  - tepperot
  - tyrirot
nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
festepunkt
- - hårrot
  - tannrot
  - tungerot
i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
Eksempel
- denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
- planen har ikke rot i virkeligheten
utgangspunkt for noe;
opphav (1), kilde (2), utspring (1)
Eksempel
- rota til alt vondt;
- her ligger rota til mange av problemene i området
i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
Eksempel
- rota av 16 er 4
- - kubikkrot
  - kvadratrot
i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
jamfør rotord

Faste uttrykk

ha sin rot i
stamme fra
rykke opp med rota
ta bort fra grunnen av;
utrydde
råtne på rot
gå i oppløsning;
forfalle
skogen har råtnet på rot
slå rot
- utvikle røtter og begynne å vokse
  planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
- utvikle tilhørighet til et sted;
  føle seg hjemme;
  til forskjell fra å være rotløs
  hun har slått rot i Trondheim
- feste seg, finne grobunn
  hans ideer slo rot mellom folket

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

avslått

adjektiv

Betydning og bruk

som er skrudd av
Eksempel
- en avslått mobil
som er slått av;
som er brutt ved slag
Eksempel
- en avslått stav
som ikke er godtatt
Eksempel
- klage på den avslåtte søknaden

Artikkelside

oppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kunngjøring som er slått opp på en vegg eller lignende;
plakat
Eksempel
- bekjentgjøre noe ved oppslag
bred eller godt synlig omtale i media
Eksempel
- saken fikk store oppslag i avisene;
- få stort oppslag i pressen
idé, begynnelse, utkast (1)
Eksempel
- oppslag til en interessant roman
det å slå opp;
det å avslutte en avtale;
opphevelse
Eksempel
- oppslag av forlovelsen
på klær: legg (3, 1), krage (1, 1)
Eksempel
- en jakke med store oppslag
oppslagsord

Artikkelside

Nynorskordboka 113 oppslagsord

slått 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sláttr; av slá ‘slå’

Tyding og bruk

det å slå gras
Døme
- drive med slåtten
tid da høyonna går føre seg
Døme
- det var midt i slåtten
stad der ein slår gras;
slåttemark;
slåtte
Døme
- dei brukte slåttane kring stølen fram til 1950
gras som skal slåast eller er slått

Artikkelside

slått 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som slått (, opphavleg ‘melodi som blir slått på strengeinstrument’

Tyding og bruk

norsk folkemusikkstykke (spela til dans), oftast framført på tradisjonelle instrument;

jamfør leik (2) og lått (

Døme

slåttar og stev;
spele ein slått på hardingfele

- feleslått
- huldreslått
- lydarslått

Artikkelside

slått 3

adjektiv

Tyding og bruk

i overført tyding: påverka;

overvelda

Døme

slått av tvil, uvisse

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

med innsida ut;
vrengd
Døme
- eine sokken er vrang
- brukt som adverb:
  ta jakka vrangt på seg
om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
til skilnad frå rett (3, 4)
Døme
- eit mønster med rette og vrange masker
1. brukt som adverb:
  strikke rett og vrangt
2. brukt som substantiv:
  strikke to rette og to vrange
som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
feil, galen;
urettvis, falsk
Døme
- ta vrang frakk i garderoben;
- felle vrange dommar;
- ei vrang underskrift;
- sjå skilnaden på rett og vrangt
- brukt som adverb:
  svelgje vrangt
som valdar bry;
vanskeleg (1), ugrei (1), innfløkt
Døme
- kvistete og vrang ved;
- dette er vrangt å lære;
- det var vrange og vonde tider
- brukt som adverb:
  han stod så vrangt til
som er tverr og stri;
vanskeleg (2), umedgjerleg, vrien (2)
Døme
- ein vrang hotellgjest;
- guten var vrang og vanskeleg;
- hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

slå seg vrang
- gjere seg vanskeleg;
  bli trassig og sta
  ein gjest på utestaden slo seg vrang
- slutte å verke som normalt
  motoren slo seg vrang;
  ryggen har slått seg vrang

Artikkelside

slegen

adjektiv

Opphav

av slå (

Tyding og bruk

som er sett ut av spel;

overvelda;

slått (

Døme

han har vorte ein slegen mann;
dei slegne motstandarane;
eg vart slegen av angst;
dei vart slegne av undring

Artikkelside

slå rot

Tyding og bruk

Sjå: rot

utvikle røter og byrje å vekse
Døme
- planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad;
kjenne seg heime;
til skilnad frå å vere rotlaus
Døme
- dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
Døme
- tankane slo rot

Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

del av ei plante som går ned i jorda
Døme
- bjørka har lange røter;
- frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
- - gulrot
  - knipperot
  - kålrot
  - tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
festepunkt
- - hårrot
  - tannrot
  - tungerot
i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
Døme
- planen har ikkje rot i røyndomen;
- ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko;
opphav, årsak, utspring (1)
Døme
- rota til alt vondt;
- rota til problema ligg i fortida deira
i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
Døme
- rota av 16 er 4
- - kubikkrot
  - kvadratrot
i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
jamfør rotord

Faste uttrykk

ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
- utvikle røter og byrje å vekse
  planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
- utvikle tilhøyrsle til ein stad;
  kjenne seg heime;
  til skilnad frå å vere rotlaus
  dei slo raskt rot i den nye byen
- feste seg, få grobotn
  tankane slo rot

Artikkelside

blom 1, blome 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blóm nøytrum og blómi maskulinum

Tyding og bruk

plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
blomster (1)
Døme
- ei plante med vakre raude blomar;
- eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire blomar (1 og ikkje trevoren stengel;
blomster (2)
Døme
- det veks blomar i hagen;
- kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein blom (1, 1)
Døme
- ei festdrakt med broderte blomar;
- eit smykke med ein blome av sølv
det å bløme (1);
bløming
særleg i bunden form eintal: det beste, gjævaste eller venaste av noko
Døme
- samle blomen av ungdomen vår

Faste uttrykk

i blom
med utsprotne blomar;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomar
slå ut i full blom
i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom

Artikkelside

ta teljing

Tyding og bruk

Sjå: teljing

bli slått i bakken så hardt at ein blir liggjande;
jamfør teljing (2)
Døme
- spelaren tok teljing etter å ha blitt sparka i andletet
ta ein liten pause
Døme
- spelaren tok teljing for å knyte skoa

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

slått 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slått 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vrang

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

fast

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå rot

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

rot 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ta

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slått 1

slått 2

slå 2

rot 1

slått 1

slått 2

slått 3

slå 2

vrang, rang 2