Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

skruppel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin scrupulus, opprinnelig ‘liten spiss (sjenerende) stein’

Betydning og bruk

nagende tvil;
Eksempel
  • få skrupler;
  • være uten skrupler

skrupuløs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør skruppel

Betydning og bruk

  1. full av betenkeligheter;
  2. svært samvittighetsfull;
    motsatt skruppelløs

anfektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som kan anfekte;
tanke som volder indre uro, skruppel, tvil, prøvelse
Eksempel
  • ha religiøse anfektelser;
  • ha moralske anfektelser med sitt virke;
  • de godtok tilbudet uten anfektelser

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skruppel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin scrupulus, opphavleg ‘liten, kvass stein’

Tyding og bruk

gnagande tvil;
Døme
  • få skruplar;
  • vere utan skruplar

skrupuløs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør skruppel

Tyding og bruk

  1. full av motførestillingar;
  2. svært samvitsfull;
    motsett skruppellaus