Bokmålsordboka
skruppel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skruppel | skruppelen | skrupler | skruplene |
Opphav
latin scrupulus, egentlig ‘liten spiss (sjenerende) stein’Betydning og bruk
nagende tvil, samvittighetsnag
Eksempel
- få, ha skrupler;
- være uten skrupler