Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

skriftspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som brukes skriftlig (og som har en fastere norm enn talespråket);

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk

språkundertrykking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å holde nede eller ikke ville godkjenne et skriftspråk eller talemål

vokalisere

verb

Opphav

av fransk vocaliser ‘synge på vokaler’

Betydning og bruk

  1. uttale som vokal (1
    Eksempel
    • vokalisere en j til i
  2. sette inn vokaltegn i skrift der de mangler, for eksempel i semittiske skriftspråk

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk tuttel

Betydning og bruk

  1. to prikker over bokstavtegn for å angi en uttale, for eksempel i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Eksempel
    • ä er a med tødler
  2. bitte liten del;
    grann
    Eksempel
    • ikke forandre en tøddel

språknormering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette normalform i et skriftspråk

språknormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

normalform for et skriftspråk;

klokkerdansk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: bokstavrett uttale av dansk skriftspråk
Eksempel
  • læreren talte et oppstyltet klokkerdansk

talespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språkets muntlige uttrykksform, talemål;
motsatt skriftspråk

litteraturspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skriftspråk brukt i litteratur

Nynorskordboka 18 oppslagsord

skriftspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som blir brukt i skrift (og som har ei fastare norm enn talemålet);

teiknsett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sett med skriftteikn som blir brukt i eit skriftspråk
Døme
  • det samiske teiknsettet

vokalisere

vokalisera

verb

Opphav

av fransk vocaliser ‘syngje på vokalar’

Tyding og bruk

  1. uttale som vokal (1
    Døme
    • vokalisere ein j til i
  2. setje inn vokalteikn i skrift der dei manglar, til dømes i semittiske skriftspråk

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Tyding og bruk

  1. som har nokså låg alder;
    som er mellom barn og fullvaksen
    Døme
    • eit ungt miljø;
    • ei ung kvinne;
    • han er ung og urøynd;
    • vere ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • dei unge vaksne
    • brukt som substantiv:
      • både unge og gamle har møtt fram
  2. som gjeld livsfase for personar i nokså låg alder
    Døme
    • slå igjennom i ung alder;
    • i mine unge dagar;
    • ha røynt mykje i sitt unge liv
  3. som særpregar ungdom;
    ungdommeleg
    Døme
    • vere ung og sprek;
    • vere ung av sinn
  4. om person: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå av med pensjon;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personar som høyrer til ein ny generasjon
    Døme
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
  6. om vokster, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ung

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk tuttel

Tyding og bruk

  1. to prikkar over bokstavteikn for å angje uttale, til dømes i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Døme
    • ä er a med tødlar
  2. bitte liten del;
    grann
    Døme
    • ikkje endre ein tøddel;
    • eg skjønar ikkje ein tøddel av det ho seier

språkundertrykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å halde nede eller ikkje vilje godkjenne eit skriftspråk eller talemål

språknormering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fastsetje normalformer i eit skriftspråk

språknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

normalform for eit skriftspråk;

allmugemål, ålmugemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

før: vanleg talemål (til skilnad frå talenorm laga etter skriftspråk);

provencalsk 1, provençalsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. oksitansk (2 dialekt i Provence i Sør-Frankrike
  2. skriftspråk som byggjer på dialektane i Sør-Frankrike