Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
456 treff
Bokmålsordboka
205
oppslagsord
skje
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
(
ge
)
schen
Betydning og bruk
finne sted
;
hende
(
3
III
, 1)
Eksempel
det har
skjedd
en ulykke
;
hva skjer?
han vet om alt som skjer i bygda
Artikkelside
systemisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder et helt
system
(1)
Eksempel
når flere uheldige hendelser skjer tett opptil hverandre, kan det være et systemisk problem
i medisin: som påvirker eller gjelder hele kroppen
Eksempel
en systemisk sykdom
i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blader og røtter
Eksempel
systemiske plantevernmidler
Artikkelside
årviss
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som skjer hvert år
Eksempel
et årvisst fenomen
;
en årviss gjest
;
den årvisse tradisjonen
som gir utbytte hvert år
;
årsikker
Eksempel
årvisst fiske
Artikkelside
ekstraordinær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
som er utenom det vanlige
eller
faste
Eksempel
det holdes
ekstraordinær
generalforsamling
som sjelden skjer
;
usedvanlig
(1)
,
uvanlig
Eksempel
det var et
ekstraordinært
tilfelle
;
det var en ekstraordinær tid
brukt som adverb:
eksamen var ekstraordinært vanskelig
Artikkelside
historikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kort historisk framstilling eller oversikt
Eksempel
lage en
historikk
til foreningens tiårsjubileum
hendelser som skjer før noe annet
;
forhistorie
(3)
,
bakgrunn
(3)
Eksempel
han har ingen historikk som psykisk ustabil
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende
;
fast, jevn
;
stendig
,
stø
(
3
III
, 1)
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
vanlig
(1)
;
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos noen
;
han kom med
stadige
gjentakelser
som ikke endrer seg
;
konstant, vedvarende
Eksempel
gå i en
stadig
gledesrus
brukt
som adverb
: med korte mellomrom
;
ofte, jevnt
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
Faste uttrykk
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden
;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside
spontan
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
sponte
‘frivillig’
Betydning og bruk
som ikke er planlagt
;
plutselig, brå
Eksempel
spontane
reaksjoner
;
vekke
spontan
latter
;
få spontan applaus
om person:
impulsiv
(2)
Eksempel
spontane mennesker
som skjer av seg selv
Eksempel
en spontan abort
Artikkelside
nøktern
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘som skjer tidlig om morgenen’,
trolig
fra
latin
nocturnus
‘nattlig’
Betydning og bruk
rolig
(4)
,
sindig
(1)
Eksempel
en
nøktern
person
;
hun er nøktern og praktisk
objektiv
(
2
II)
,
saklig
Eksempel
en
nøktern
framstilling av en sak
fornuftig
,
realistisk
Eksempel
et
nøkternt
budsjett
brukt som adverb:
leve nøkternt
enkel
(2)
Eksempel
nøktern standard
brukt som adverb:
huset var svært
nøkternt
innredet
edru
,
edruelig
(1)
Eksempel
han holdt seg
nøktern
i to uker
Artikkelside
kunstig befruktning
Betydning og bruk
befruktning
som skjer utenfor kroppen eller ved
inseminasjon
;
assistert befruktning
;
Se:
kunstig
Artikkelside
kunstig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kunstich
Betydning og bruk
laget av mennesker
eller
maskiner
;
syntetisk
(2)
;
til forskjell fra
naturlig
(2)
Eksempel
blomstene var kunstige
;
dropsene var laget med kunstig søtstoff
;
han hadde fem kunstige tenner
som ikke virker ekte eller oppriktig
;
unaturlig
(1)
,
tilgjort
Eksempel
sette et
kunstig
skille
;
hun hadde et kunstig smil
brukt som adverb
han oppførte seg
kunstig
og unaturlig
Faste uttrykk
kunstig befruktning
befruktning
som skjer utenfor kroppen eller ved
inseminasjon
;
assistert befruktning
kunstig intelligens
datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv
;
jamfør
KI
kunstig koma
det at en person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
kunstig åndedrett
metode for å starte eller opprettholde
åndedrettet
hos en person som ikke puster selv
de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
økonomisk eller annen støtte til en virksomhet
eller lignende
som ikke ville klart seg uten
avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett
Artikkelside
Nynorskordboka
251
oppslagsord
skjer
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sker
;
av
skjere
(
3
III)
Tyding og bruk
bergrygg i sjøen, like under
eller
litt over vassflata
Døme
sjøen braut over båar og skjer
Faste uttrykk
skjer i sjøen
vanskar
skjer i sjøen dukka opp, blant anna finanskrisa
Artikkelside
skjer
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skjere
(
3
III)
Tyding og bruk
kutt, skar, snitt
skeisetak
Døme
gå med lange skjer på langsidene
skarp, skjerande del på noko
;
jamfør
plogskjer
rørsle bort frå retninga
Døme
båten tok eit skjer
Artikkelside
skje
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
(
ge
)
schen
Tyding og bruk
gå føre seg,
hende
(
3
III
, 1)
Døme
det har skjedd ei ulykke
;
kva skjer?
ho veit om alt som skjer i gata
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
systemisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld eit heilt
system
(1)
Døme
når fleire uheldige hendingar skjer tett opptil kvarandre, kan det vere eit systemisk problem
i medisin: som påverkar eller gjeld heile kroppen
Døme
ein systemisk sjukdom
i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blad og røter
Døme
systemiske plantevernmiddel
Artikkelside
vinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinke
,
opphavleg
‘bøying’
Tyding og bruk
geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet
;
opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
posisjon som ein ser eller gjer noko frå
Døme
eit knallhardt skot frå skrå vinkel
;
ta biletet frå ein annan vinkel
i
overført tyding
:
synsvinkel
Døme
sjå noko frå ulike vinklar
reiskap til å måle (rette) vinklar med
kryss
(
1
I
, 3)
(i fotballmål)
Døme
skotet gjekk heilt opp i vinkelen
militær
distinksjon
(2)
i form av ein omvend V
Døme
ein korporal med to vinklar på jakka
Faste uttrykk
i vinkel
med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
dørkarmen er ikkje i vinkel
;
stova er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste fatninga
;
bli rasande
;
gå frå konsepta
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
rett/bein vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
vinkel under 90°
i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside
kunstig befrukting
Tyding og bruk
befrukting
som skjer utanfor kroppen eller ved
inseminasjon
;
assistert befrukting
;
Sjå:
kunstig
Artikkelside
kunstig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kunstich
Tyding og bruk
laga av menneske eller maskinar
;
syntetisk
(2)
;
til skilnad frå
naturleg
(2)
Døme
ho hadde to kunstige hofter
;
dropsa var laga med kunstig søtstoff
som ikkje verkar ekte eller oppriktig
;
unaturleg
,
tilgjord
Døme
setje eit kunstig skilje
;
han hadde ei kunstig framferd
brukt som adverb
ho oppførte seg kunstig og unaturleg
Faste uttrykk
kunstig anding
metode for å starte eller oppretthalde
anding
hos ein person som ikkje pustar sjølv
dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
økonomisk eller annan støtte til verksemd
eller liknande
som ikkje ville klart seg utan
næringa har fått millionar i kunsting anding
kunstig befrukting
befrukting
som skjer utanfor kroppen eller ved
inseminasjon
;
assistert befrukting
kunstig intelligens
eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens,
til dømes
evne til å lære og korrigere seg sjølv
;
jamfør
KI
kunstig koma
det at ein person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside
stille klokka etter noko/nokon
Tyding og bruk
vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
;
Sjå:
stille
Døme
eg kan stille klokka etter toget
;
han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
Artikkelside
med auga på stilk/stilker
Tyding og bruk
med full merksemd på å sjå kva som skjer
;
med stor nyfikne
;
Sjå:
stilk
Døme
vaktene hadde auga på stilk
;
vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
Artikkelside
1
2
3
…
26
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
26
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100