Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
462 treff

Bokmålsordboka 208 oppslagsord

skje 2

verb

Opphav

av lavtysk (ge)schen

Betydning og bruk

finne sted;
Eksempel
  • det har skjedd en ulykke;
  • hva skjer?
  • han vet om alt som skjer i bygda
Artikkelside

tredjegangs

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer for tredje gang
Eksempel
  • bli tatt for tredjegangs forbrytelse
Artikkelside

andregangs

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer for andre gang
Eksempel
  • saken skal opp til andregangs behandling før sommeren
Artikkelside

førstegangs

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer for første gang
Eksempel
  • en førstegangs helseundersøkelse
Artikkelside

systemisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder et helt system (1)
    Eksempel
    • når flere uheldige hendelser skjer tett opptil hverandre, kan det være et systemisk problem
  2. i medisin: som påvirker eller gjelder hele kroppen
    Eksempel
    • en systemisk sykdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blader og røtter
    Eksempel
    • systemiske plantevernmidler
Artikkelside

årviss

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skjer hvert år
    Eksempel
    • et årvisst fenomen;
    • en årviss gjest;
    • den årvisse tradisjonen
  2. som gir utbytte hvert år;
    Eksempel
    • årvisst fiske
Artikkelside

ekstraordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som er utenom det vanlige eller faste
    Eksempel
    • det holdes ekstraordinær generalforsamling
  2. som sjelden skjer;
    Eksempel
    • det var et ekstraordinært tilfelle;
    • det var en ekstraordinær tid
    • brukt som adverb:
      • eksamen var ekstraordinært vanskelig
Artikkelside

historikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kort historisk framstilling eller oversikt
    Eksempel
    • lage en historikk til foreningens tiårsjubileum
  2. hendelser som skjer før noe annet;
    Eksempel
    • han har ingen historikk som psykisk ustabil
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside

spontan

adjektiv

Opphav

fra latin, av sponte ‘frivillig’

Betydning og bruk

  1. som ikke er planlagt;
    plutselig, brå
    Eksempel
    • spontane reaksjoner;
    • vekke spontan latter;
    • få spontan applaus
  2. om person: impulsiv (2)
    Eksempel
    • spontane mennesker
  3. som skjer av seg selv
    Eksempel
    • en spontan abort
Artikkelside

Nynorskordboka 254 oppslagsord

skjer 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sker; av skjere (3

Tyding og bruk

bergrygg i sjøen, like under eller litt over vassflata
Døme
  • sjøen braut over båar og skjer

Faste uttrykk

  • skjer i sjøen
    vanskar
    • skjer i sjøen dukka opp, blant anna finanskrisa
Artikkelside

skjer 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjere (3

Tyding og bruk

  1. kutt, skar, snitt
  2. Døme
    • gå med lange skjer på langsidene
  3. skarp, skjerande del på noko;
    jamfør plogskjer
  4. rørsle bort frå retninga
    Døme
    • båten tok eit skjer
Artikkelside

skje

verb

Opphav

av lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

gå føre seg, hende (3, 1)
Døme
  • det har skjedd ei ulykke;
  • kva skjer?
  • ho veit om alt som skjer i gata
Artikkelside

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    • breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    • slå feil
      • opplegget skar seg
    • ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
Artikkelside

tredjegongs

adjektiv

Tyding og bruk

som skjer for tredje gong
Døme
  • tiltale for tredjegongs brotsverk
Artikkelside

andregongs

adjektiv

Tyding og bruk

som skjer for andre gong
Døme
  • andregongs vaksinering
Artikkelside

førstegongs, fyrstegongs

adjektiv

Tyding og bruk

som skjer for første gong
Døme
  • unge førstegongs arbeidssøkjarar
Artikkelside

snittflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate som kjem fram når noko er skore opp
    Døme
    • skjer tvers igjennom slik at det blir mogleg å sjå snittflata
  2. i matematikk: flate som kjem fram ved (tenkt) snitt (3, 3) gjennom geometrisk figur
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

systemisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eit heilt system (1)
    Døme
    • når fleire uheldige hendingar skjer tett opptil kvarandre, kan det vere eit systemisk problem
  2. i medisin: som påverkar eller gjeld heile kroppen
    Døme
    • ein systemisk sjukdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blad og røter
    Døme
    • systemiske plantevernmiddel
Artikkelside