Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skjelven

adjektiv

Betydning og bruk

som skjelver, rister eller dirrer (ofte av redsel, nervøsitet eller andre følelser)
Eksempel
  • være skjelven på hendene;
  • bli skjelven av nervøsitet;
  • hun var helt skjelven før eksamen
Artikkelside

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • få skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside

få den store skjelven

Betydning og bruk

bli virkelig redd, nervøs eller lignende;
Se: skjelv
Eksempel
  • hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Betydning og bruk

som rister eller skjelver;
Eksempel
  • bli skjelv i knærne;
  • være skjelv i målet
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
  • vere skjelven i røysta;
  • han var heilt skjelven etter talen;
  • bli skjelven av redsle
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside

skjelv 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av skjelve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området har vore råka av fleire skjelv;
    • det var eit stort skjelv
  2. stor overrasking;
    Døme
    • valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa
Artikkelside

få den store skjelven

Tyding og bruk

bli verkeleg redd, nervøs eller liknande;
Sjå: skjelv
Døme
  • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Tyding og bruk

som ristar eller skjelv;
Døme
  • bli skjelv i knea;
  • vere skjelv i målet
Artikkelside

gidd 2

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

gidd 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med geisle og gil (1

Tyding og bruk

  1. lys flekk i skylaget nær sola;
  3. skjelving
  4. skjelven person
Artikkelside

gidden

adjektiv

Opphav

samanheng med gidd (1

Tyding og bruk

Artikkelside