Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
107 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
søvn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svefn
;
av
sove
Betydning og bruk
tilstand som en er i når en sover
;
det å sove
Eksempel
gni
søvnen
ut av øynene
;
sove den rettferdiges
søvn
;
få for lite
søvn
;
ligge i dyp
søvn
Faste uttrykk
evig søvn
død
(
1
I
, 1)
falle i søvn
sovne
i søvne
mens en sover
;
i ørska
gå i søvne
;
hun går omkring som i søvne
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿtr
Betydning og bruk
som smaker som sukker
;
motsatt
sur
Eksempel
søte
kaker
;
vinen var litt for
søt
;
søte
saker
–
slikkerier
som ikke er sur, frisk
Eksempel
søt
melk
rolig
,
behagelig
Eksempel
ligge i sin
søteste
søvn
;
sove
søtt
øm
,
varm
Eksempel
søte
ord
;
et
søtt
kyss
nett
(
2
II)
,
yndig
Eksempel
en
søt
unge
;
katten er søt
vennlig
,
elskverdig
Eksempel
være
søt
mot alle
(tilgjort) blid
et
søtt
smil
snill
men
søte
deg, hør nå her!
Faste uttrykk
det søte liv
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þungr
Betydning og bruk
med høy vekt, preget av høy vekt
Eksempel
være
tung
som bly
;
bære
tungt
;
det fullastede fartøyet lå
tungt
i sjøen
;
tungt
artilleri, skyts
–
grovkalibret
;
tunge
metaller
–
tungmetaller
stor
,
massiv
(
2
II)
;
sterk
Eksempel
tung
sjø
;
tungt
bevæpnet
;
tunge
oljer
–
tykke, seige
;
tung
stavelse, taktdel
–
med sterkt trykk
;
en
tung
søvn
–
dyp
tyngende, trykkende
Eksempel
et
tungt
og knugende landskap
;
tung
luft
;
tungt
ansvar
;
ansvaret hviler
tungt
på de foresatte
;
kritikken falt henne
tungt
for brystet
hard
,
vanskelig
;
treg
,
sen
(
3
III)
Eksempel
gutten har
tungt
for det
;
du er visst litt
tung
i oppfattelsen
;
tung
kost
;
tungt
fordøyelig
;
tungt
arbeid
;
tunge
tak
;
båten er
tung
å ro
;
tungt
språk
–
lite muntlig
trist
,
smertelig
Eksempel
et
tungt
blikk
;
en
tung
skjebne
;
ta det ikke så
tungt
!
Faste uttrykk
med tungt hjerte
motvillig
tung i hodet
lite opplagt
;
trett, dorsk
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt stoff
vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
kraftig narkotikum
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
og
lavtysk
Betydning og bruk
som har god helse
;
frisk
Eksempel
være
sunn
og frisk
;
se sterk og
sunn
ut
bra for helsa
Eksempel
sunn
og nærende kost
;
mosjon og rikelig med søvn er sunt
sindig, praktisk
Eksempel
sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
sunn
ungdom
;
slikt er ikke
sunn
lesning for barn
god, solid
Eksempel
bedriften har en
sunn
økonomi
Faste uttrykk
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken
;
være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
sovne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sofna
;
av
sove
Betydning og bruk
falle i søvn
Eksempel
sovne
fra det hele
Faste uttrykk
sovne inn
gå fra våken til sovende tilstand
;
falle i søvn
dø
(1)
Artikkelside
sove
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sofa
Betydning og bruk
være i søvntilstand
Eksempel
sove
som en stein
–
sove tungt
;
sove
middag
–
ta seg en lur etter middag
i
presens partisipp
:
ikke komme
sovende
til noe
–
ikke uten hardt arbeid
;
sove
bort tiden
–
spille (ved søvn)
;
sove
inn
–
sovne
;
sove
over (seg)
–
forsove seg
;
sove
ut rusen
være sløv, uoppmerksom
Eksempel
sitte og
sove
i timene
ikke være i bruk
loven har
sovet
siden 1957
dovne bort
Eksempel
beinet mitt
sover
Faste uttrykk
sove hen
dø
sove på noe
tenke over noe
sove ut
hvile og styrke seg ved søvn
Artikkelside
slumre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
sove lett
Eksempel
hun
slumret
litt på sofaen
brukt som
adjektiv
: som er uvirksom, men kan bli vekket til live
Eksempel
en slumrende vulkan
;
vekke til live en slumrende mistanke
;
utløse
slumrende
krefter i samfunnet
Faste uttrykk
slumre inn
falle i søvn
;
sovne
Artikkelside
seg
pronomen
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sik
Betydning og bruk
brukes for tredje
person
entall
og
flertall
som
refleksivt
objekt i tilknytning til verb:
Eksempel
kjøpe
seg
en bil
;
få
seg
noe mat
;
føle
seg
uten ansvar
;
han sier
seg
å ha utrettet store ting
;
gå
seg
en tur
;
forkjølelsen hadde bitt
seg
godt fast
;
gråte
seg
i søvn
;
landskapet åpnet
seg
;
sette
seg
til rette
;
hun skjøt
seg
;
like
seg
godt
i prep-uttr:
Eksempel
ha mange penger på
seg
;
være helt fra
seg
(av raseri)
;
en sak for
seg
;
betale hver for
seg
;
være rask av
seg
;
ikke gjøre mye av
seg
Faste uttrykk
ha noe for seg
være sannsynlig, en god idé
være for seg
være frampå
det gjelder å være for seg for å få til noe
være noe for seg selv
være ulik alle andre
;
utmerke seg
festivalen er noe for seg selv
være om seg
være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside
lulle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
lalle
;
lydord
Betydning og bruk
synge, nynne eller sulle, særlig for å få et barn til å sove
;
bysse
(
2
II)
Eksempel
lulle
barnet i søvn
Faste uttrykk
lulle seg inn i
slå seg til ro med
;
dysse seg inn i (
for eksempel
falske forhåpninger)
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
léttr
Betydning og bruk
som har forholdsvis liten vekt
;
motsatt
tung
(1)
Eksempel
en
lett
bør
;
han er blitt flere kilo lettere det siste året
;
jeg pakket bare
lette
sommerklær
ikke anstrengende
;
enkel
;
motsatt
vanskelig
Eksempel
et
lett
arbeid
;
være et
lett
bytte for noen
;
det er
lett
å finne fram
;
det er det
lett
for deg å si!
hun er
lett
å lure
svak, mild
;
liten
Eksempel
det er meldt
lett
regn i morgen
;
spise et
lett
måltid
;
lett
søvn
;
lette
narkotiske stoffer
brukt som adverb: til en viss grad, litt
Eksempel
løken skal brunes lett
;
de var nok lett beruset
;
jeg var
lettere
forvirret
sorgløs
,
munter
Eksempel
være
lett
og lys til sinns
uanstrengt
,
naturlig
(5)
Eksempel
være
lett
og ledig i alle bevegelser
brukt som
adverb
:
samtalen gled
lett
om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
brukt som
adverb
: uten særlig grunn eller påvirkning
Eksempel
hun blir
lett
fornærmet
Faste uttrykk
bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
være oppvakt
lett bris
svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
ikke krevende musikk
;
underholdningsmusikk
lett om hjertet
glad til sinns
lett på foten
som går lett
;
rask
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
lett på tå
med lette skritt
lett som en fjær
med veldig lav vekt
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
ta lett på
behandle eller vurdere overflatisk
hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
søvn
,
svevn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svefn
;
av
sove
Tyding og bruk
det å sove
;
medvitslaus kviletilstand når ein søv
Døme
liggje i djup søvn
;
få for lite søvn
;
vekkje ein av, or
svevnen
;
gni søvnen or auga
;
gråte seg i søvn
langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn
;
dvale
Døme
gjere det ein må som i ein søvn
daude
(
1
I
, 1)
Døme
sove den siste svevnen
Faste uttrykk
den ævelege søvnen
døden
falle i søvn
sovne
i søvne
medan ein søv
;
i ørska
gå i søvne
;
han går omkring som i søvne
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
leve det søte livet
leve eit liv i fest og luksus
Artikkelside
sovne
sovna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sofna
;
av
sove
Tyding og bruk
falle i søvn
Døme
sovne frå alt saman
Faste uttrykk
sovne inn
gå frå vaken til sovande tilstand
;
falle i søvn
døy
(1)
Artikkelside
sove
sova
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sofa
Tyding og bruk
liggje i ein medvitslaus kviletilstand
;
liggje i søvn,
motsett
vake
(
2
II
, 1)
Døme
sove som ein stein
–
sove tungt
;
sove middag
–
ta seg ein lur etter middag
;
sove bort tida
–
spille (med soving)
;
sove over (seg)
–
forsove seg
;
sove ut rusen
i
presens partisipp
:
ikkje kome sovande til noko
–
ikkje utan hardt arbeid
vere dorsk, sløv
;
følgje dårleg med
Døme
sitje og sove i timane
ikkje vere i bruk
lova har sove sidan 1930
dovne bort
Døme
armen min søv
Faste uttrykk
sove inn
sovne
,
døy
(1)
sove på
tenkje over noko
sove ut
kvile og styrkje seg med soving
Artikkelside
slumre
slumra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
sove lett
Døme
han slumra litt på sofaen
brukt som
adjektiv
: som er uverksam, men kan bli vekt til live
Døme
ein slumrande vulkan
;
slumrande motsetningar vart vekte til live
Faste uttrykk
slumre inn
falle i søvn
;
sovne
Artikkelside
seg
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
sik
Tyding og bruk
objektsform brukt for 3.
person
eintal
og
fleirtal
i samband med verb:
Døme
ho slo seg
;
han likte seg
–
han treivst
;
det forstår seg
;
landskapet opna seg
;
kjøpe seg ei bok
;
gå seg ein tur
;
få seg noko mat
;
sjukdomen beit seg godt fast
;
gråte seg i søvn
;
setje seg til rette
;
kjenne seg utan ansvar
i preposisjonsuttrykk:
Døme
gjere mykje av seg
–
syne att
;
vere snar av seg
;
betale kvar for seg
;
det har mykje for seg
–
det er sannsynleg
;
vere heilt frå seg (av sinne)
–
vitlaus
;
ha mykje pengar på seg
Faste uttrykk
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
like seg dårleg
vantrivast
seg imellom
med kvarandre
;
innbyrdes
dei prøver å halde kontakten seg imellom
vere for seg el. om seg
vere frampå
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre
;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside
lulle
lulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lalle
;
lydord
Tyding og bruk
syngje, nynne eller sulle, særleg for å få eit barn til å sove
;
bysse
(
2
II)
Døme
lulle barnet i søvn
Faste uttrykk
lulle seg inn i
slå seg til ro med
;
dysse seg inn i (
til dømes
falske håp)
Artikkelside
kor
2
II
adverb
Opphav
norrønt
hvar
Tyding og bruk
korleis
(1)
Døme
kor går det?
i kva mon, utstrekning, grad
eller liknande
Døme
du veit ikkje kor eg har venta
;
kor langt er det?
nei, kor stor du er vorten!
kvar
(
3
III
, 1)
Døme
kor skal du?
kor skal vi møtast?
Faste uttrykk
kor som er
korleis det så går
;
i alle høve
dette skal vi gjennomføre kor som er
kor som helst
likegyldig på kva for stad
;
overalt
eg kan falle i søvn kor som helst
Artikkelside
koma
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘djup søvn’
Tyding og bruk
langvarig, djup medvitsløyse
Døme
pasienten er i koma
Faste uttrykk
kunstig koma
det at ein person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
gå frå vaken til sovande tilstand
;
falle i søvn
døy
(1)
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100