Bokmålsordboka
underbalanse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en underbalanse | underbalansen | underbalanser | underbalansene |
Betydning og bruk
- mindre mengde eller antall enn det som skal til for å skape balanse;
Eksempel
- komme i underbalanse på søvn
- underskudd i regnskapet
Eksempel
- firmaet er i underbalanse