Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
96 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

søndag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sunnudagr; etter latin dies solis ‘soldag’

Betydning og bruk

den sjuende dagen i uka;
forkortet sø.
Eksempel
  • søndag morgen;
  • søndag 3. desember;
  • søndag er helgedag
Artikkelside

søndagsnatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

oftest: natt mellom søndag og mandag
Artikkelside

søndagsmorgen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

morgen på en søndag
Eksempel
  • en stille søndagsmorgen
Artikkelside

søndagskveld

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kveld på en søndag
Eksempel
  • det regnet hele søndagskvelden
Artikkelside

såmannssøndag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kirkeåret: åttende søndag før påske
Artikkelside

skittensøndag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste søndag før jul
Eksempel
  • på skittensøndagen skulle huset vaskes
Artikkelside

treffes

verb

Betydning og bruk

treffe (1) hverandre
Eksempel
  • de skal treffes på søndag;
  • forrige gang treftes vi på en kafé
Artikkelside

fra … til …

Betydning og bruk

brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende;
Se: fra
Eksempel
  • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
Artikkelside

sotsøndag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste søndag før jul
Artikkelside

ukeslutt

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk weekend

Betydning og bruk

periode fra fredag ettermiddag til søndag kveld;
Eksempel
  • betale lønnen ved ukeslutt
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

søndag, sundag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sunnudagr; etter latin dies solis ‘soldag’

Tyding og bruk

sjuande dagen i veka;
forkorta sø. eller su.
Døme
  • søndag morgon;
  • søndag 3. desember;
  • søndag er helgedag
Artikkelside

såmannssøndag, såmannssundag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i kyrkjeåret: åttande søndag før påske
Artikkelside

søndagsnatt, sundagsnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oftast: natt mellom søndag og måndag
Artikkelside

søndagsmorgon, sundagsmorgon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

morgon på ein søndag
Døme
  • søndagsmorgonen er den stillaste tida
Artikkelside

søndagskveld, sundagskveld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kveld på ein søndag
Døme
  • ein stille søndagskveld
Artikkelside

treeiningssøndag, treeiningssundag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

første søndag etter pinse
Artikkelside

sotsøndag, sotsundag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste søndag før jul
Artikkelside

bodskapsdag

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • Maria bodskapsdag
    kyrkjeleg merkedag som blir feira ein søndag i slutten av mars
Artikkelside

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Tyding og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
    Døme
    • året har 52 veker;
    • i neste veke;
    • møtast ein gong i veka;
    • bli verande veka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Døme
    • vere på ferie i to veker
  3. rekkje av kvardagar i ei veke (1);
    Døme
    • femdagars veke
  4. arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)

Faste uttrykk

  • til veka
    i komande veke
    • det er meldt mildvêr til veka
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside
Side 1 av 6