Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
186 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

  1. noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
    Eksempel
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
    Eksempel
    • moralsk plikt;
    • gjøre noe av plikt;
    • det var hans simple plikt å hjelpe
Artikkelside

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘lite akter- eller fordekk’

Betydning og bruk

  2. rom framme eller bak i en båt
Artikkelside

plikte

verb

Betydning og bruk

ha plikt til;
være forpliktet til
Eksempel
  • han pliktet å holde i stand veien
Artikkelside

varslingsplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt til å varsle (1) om noe
Eksempel
  • bilister har varslingsplikt dersom de kjører på et dyr
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) noen til noe;
    det å få noen til å gjøre noe de ikke vil (med makt, trusler eller lignende);
    Eksempel
    • bruke tvang mot noen;
    • vold og tvang
  2. det å være tvunget (2 til noe;
    Eksempel
    • handle under tvang;
    • dette er helt frivilling og ingen tvang;
    • kjenne arbeidet som en tvang
Artikkelside

utøve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. drive med;
    Eksempel
    • hun utøver en sjelden kunstart;
    • jus må utøves med skjønn;
    • utøve sin plikt
  2. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • utøve vold mot noen;
    • utøve sin makt over folket
Artikkelside

veiledningsplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt (1, 1) forvaltningsorganene har til å veilede (1) slik at enhver kan gjøre de beste valgene for seg selv
Artikkelside

vikeplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt til å vike (1, 4) for andre trafikanter
Eksempel
  • ha vikeplikt for trafikk fra høyre;
  • brudd på vikeplikten
Artikkelside

være nærmere til

Betydning og bruk

har større grunn, rett eller plikt til;
Eksempel
  • det må være noen som er nærmere til dette enn meg
Artikkelside

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;
Eksempel
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november
Artikkelside

Nynorskordboka 96 oppslagsord

plikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘yting’

Tyding og bruk

  1. noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
    Døme
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
    Døme
    • ha moralsk plikt til å hjelpe
Artikkelside

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘lite akter- eller framdekk’

Tyding og bruk

  1. tilje (1) i robåt
  2. rom framme eller bak i ein båt
Artikkelside

plikte

plikta

verb

Tyding og bruk

ha plikt til;
vere pliktig til
Døme
  • plikte å dekkje kostnader
Artikkelside

varslingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å varsle (1) om noko
Døme
  • tilsette ved skulen har varslingsplikt dersom dei får kunnskap om mobbing
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. det å vere tvinga (2;
    Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang
Artikkelside

utøve

utøva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. drive med;
    Døme
    • utøve ei kunstart;
    • utøve si plikt
  2. gjere bruk av;
    Døme
    • utøve vald mot nokon;
    • utøve press mot motstandaren
Artikkelside

rettleiingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt (1, 1) forvaltingsorgana har til å rettleie, slik at kvar einskild kan gjere dei beste vala for seg sjølv
Artikkelside

vikeplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å vike (1, 4) for andre trafikantar
Døme
  • ha vikeplikt for trafikk frå høgre
Artikkelside

vilkårslaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan noko vilkår eller atterhald
Døme
  • ha ei vilkårslaus plikt til å hjelpe
Artikkelside

tausheitsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

yrkesetisk plikt til å halde tenesteopplysningar løynde;
Døme
  • politimannen vart dømd for brot på tausheitsplikta
Artikkelside