Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 15 oppslagsord

overhovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Oberhaupt

Tyding og bruk

person som leier eller har avgjerdsmakta i ei sosial gruppe, ein stat eller;
hovding, leiar, sjef
Døme
  • overhovudet i familien

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg

kyrkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammalengelsk cirice, cyrice; frå gresk kyri(a)kon ‘som høyrer Herren til’, av kyrios ‘herre, gud’

Tyding og bruk

  1. bygning for kristen gudsteneste;
    Døme
    • gå i kyrkja;
    • byggje ny kyrkje
  2. kriste samfunn
    Døme
    • vere prest i Den norske kyrkja

Faste uttrykk

  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • den kristne kyrkja
    alle kristne kyrkjesamfunn

katolsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk eller fransk, frå latin; av gresk katholikos ‘allmenn, universell’

Tyding og bruk

som høyrer til eller vedkjenner seg katolisisme
Døme
  • eit katolsk kloster;
  • den katolske skulen i nabolaget

Faste uttrykk

  • dei katolske breva
    namn på sju brev i Det nye testamentet som er retta til ein vid eller ubestemt lesarkrins
  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • katolsk i hovudet
    tullete;
    forvirra, gal
  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv

statsoverhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overhovud for ein stat

indianarhovding, indianarhøvding

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kan oppfattes nedsettende: nemning for overhovud for ei amerikansk urfolksgruppe;
jamfør hovding (1)

den katolske kyrkja

Tyding og bruk

verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud;

rabbinar, rabbin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av rabbi

Tyding og bruk

jødisk skriftlærd;
religiøst overhovud i synagoge

hovding, høvding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫfðingi; av hovud

Tyding og bruk

  1. overhovud for ei stamme eller eit folk
    Døme
    • hovdingen kjempa for folket sitt
  2. mest om norrøne forhold; leiande person i ein krins
    Døme
    • han var storbonde og hovding vest i landet
  3. i overført tyding: leiar (1) for ei sak, rørsle eller liknande
    Døme
    • ein hovding i målrørsla