Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44716 treff

Bokmålsordboka 21750 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

samme opprinnelse som og (2

Betydning og bruk

brukt trykksterkt og til slutt i setning;
jamfør også
Eksempel
  • fanden òg!
  • kom du òg!
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Opphav

norrønt ok, kanskje, beslektet med øke; uttale å

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to setningsledd eller to setninger:
    Eksempel
    • vær så snill og send meg boka (eller vær så snill å sende meg);
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • de sang og spilte;
    • Hansen og Olsen er naboer
  2. brukt for å innlede visse utrop:
    Eksempel
    • og det får du deg til å si;
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går
    Eksempel
    • gå med staver;
    • peke med staven;
    • støtte seg til staven
  2. (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
    Eksempel
    • brekke staven;
    • vifte med staven sin
  3. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkirke og stavverk
  5. fjøl i siden på tretønne;
  6. heklemaske med form som en stav (2)
  7. loddrett strek i rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys;
  9. gjenstand med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i staver
    falle i tanker;
    bli forundret
Artikkelside

stayerevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stayer

Betydning og bruk

  1. evne til å være utholdende og målbevisst
  2. i idrett: evne til å holde samme (høye) farten over en lengre strekning
Artikkelside

stauderabatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en frodig stauderabatt med akeleie og løytnantshjerte
Artikkelside

steinflue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

insekt med lang kropp og lange følehorn, av ordenen Plecoptera
Artikkelside

steinalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: tidsperiode da det var vanlig å bruke stein til redskap og våpen;
    til forskjell fra bronsealder og jernalder
  2. i overført betydning: svært gammeldags tilstand eller tankegang
    Eksempel
    • befinne seg i steinalderen
Artikkelside

ikke være stein tilbake på stein

Betydning og bruk

være fullstendig ødelagt;
Eksempel
  • huset er jevnet med jorda og det er ikke stein tilbake stein
Artikkelside

stegle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fiskesnøre med blylodd og mange kroker på;
Artikkelside

Nynorskordboka 22966 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir
Artikkelside

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
    • kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva? – veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside

gjere opp status

Tyding og bruk

Sjå: status
  1. utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
    Døme
    • gjere opp status ved årsskiftet
  2. skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
    Døme
    • bli 40 år og gjere opp status i livet
Artikkelside

ha eit hjarte av stein

Tyding og bruk

vere hard og kjenslelaus;
Sjå: hjarte, stein
Døme
  • du skal ha eit hjarte av stein om du ikkje blir bevegd av denne songen
Artikkelside

steinskvett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trostefugl med blågrå eller brungrå overside og brunoransje underside som helst held seg i steinete terreng;
Oenanthe oenanthe
Artikkelside

stayerevne

substantiv hokjønn

Opphav

av stayer

Tyding og bruk

  1. evne til å vere uthaldande og målmedviten
  2. i idrett: evne til å halde same (høge) farten over ei lengre strekning
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går
    Døme
    • gå med stavar;
    • peike med staven;
    • stø seg til staven
  2. (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • vifte med staven sin;
    • stake med stavane
  3. Døme
    • setje ny rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  5. sidefjøl i tretønne;
  6. heklemaske med form som ein stav (2)
  7. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  9. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    • om stavkjerald: gå sund
    • falle i tankar;
      bli forundra
Artikkelside

stauderabatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein staseleg hage med stauderabattar og allé
Artikkelside

status

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje;
    rang, stilling
    Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • endringar i ekteskapleg status
  2. Døme
    • eit yrke som gjev status
  3. oversyn over ei stode eller ein situasjon
    Døme
    • kva er status no?
  4. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk

Faste uttrykk

  • gjere opp status
    • utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
      • gjere opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
      • bli 40 år og gjere opp status i livet
Artikkelside