Bokmålsordboka
hekle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hekle | heklen | hekler | heklene |
| hunkjønn | ei/en hekle | hekla | ||
Opphav
av lavtysk hekele; beslektet med hake (2Betydning og bruk
- plate med spisse metalltenner som brukes til rensing av lin og hamp
- fiskesnøre med blylodd og mange kroker på