Avansert søk

90 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som gjelder en nasjon (2);
    til forskjell fra internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Eksempel
    • nasjonal styring av oljeutvinningen;
    • både på det lokale og det nasjonale plan
  2. som hører til eller er særegen for et folk
    Eksempel
    • en nasjonal kultur
  3. Eksempel
    • nasjonal holdning

seiersrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse av stor glede etter en seier eller suksess;
jamfør rus (2)
Eksempel
  • fansen danset i ekstatisk seiersrus;
  • en nasjonal seiersrus

selvstendighetsparti, sjølstendighetsparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk parti som arbeider for nasjonal selvstendighet

selvstendighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølstendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være selvstendig;
Eksempel
  • arbeidet var preget av selvstendighet;
  • de har kjempet for nasjonal selvstendighet

selvovervurdering, sjølovervurdering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å overvurdere seg selv
Eksempel
  • nasjonal selvforherligelse og selvovervurdering forekommer i de fleste land

selvhevdelse, sjølhevdelse

substantiv hankjønn

selvhevding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølhevding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hevde seg selv og sitt eget verd;
det å framheve seg selv
Eksempel
  • nasjonal selvhevdelse

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

varslingstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tjeneste som sender ut varsel om noe
Eksempel
  • en nasjonal varslingstjeneste for jordskred

sørgedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag da noe sørgelig hender
  2. dag for å minnes dødsfall, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • nasjonal sørgedag

stripete, stripet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har striper (1
    Eksempel
    • en stripete dress
  2. om norske forhold under okkupasjonen 1940–45: samarbeidsvillig eller ettergivende overfor Nasjonal Samling og tyskerne

Nynorskordboka 39 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein nasjon (2);
    til skilnad frå internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Døme
    • nasjonal styring av oljeutvinninga;
    • både på det lokale og det nasjonale planet
  2. som høyrer til eller er særmerkt for eit folk
    Døme
    • ein nasjonal kultur;
    • nasjonale minoritetar
  3. Døme
    • ei nasjonal haldning

tjodleg

adjektiv

Tyding og bruk

i eldre mål: folkeleg, nasjonal

sigersrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjensle av stor glede etter ein siger eller suksess;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • fansen dansa i ekstatisk sigersrus;
  • ein nasjonal sigersrus

sjølvråderett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett som til dømes ein person eller eit samfunn har til å rå over seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvråderett;
  • dei kan ikkje ta frå pasienten sjølvråderetten

sjølvhevding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hevde (1 seg sjølv og sitt eige verd;
det å framheve seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvhevding

sjølvbergingspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(nasjonal) politikk for å auke grada av sjølvberging

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

vedrøre

vedrøra

verb

Tyding og bruk

ha samanheng med;
ha relevans for;
jamfør vedrørande
Døme
  • saker som vedrører nasjonal tryggleik;
  • dette vil ikkje vedrøre oss

stripete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har striper (1
    Døme
    • ein stripete duk
  2. om norske forhold under okkupasjonen 1940–45: samarbeidsvillig eller ettergjevande andsynes Nasjonal Samling og tyskarane