Nynorskordboka
minoritet
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein minoritet | minoriteten | minoritetar | minoritetane |
Opphav
gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’Tyding og bruk
Faste uttrykk
- nasjonal minoritetfolkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
- nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar