Bokmålsordboka
hevde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hevde | hevder | hevda | har hevda | hevd! |
| hevdet | har hevdet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hevda + substantiv | hevda + substantiv | den/det hevda + substantiv | hevda + substantiv | hevdende |
| hevdet + substantiv | hevdet + substantiv | den/det hevdede + substantiv | hevdede + substantiv | |
| den/det hevdete + substantiv | hevdete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hefða; av hevd (2Betydning og bruk
- vinne eller få rett til å ha eller bruke;gjøre krav på
Eksempel
- hevde odel;
- hevde jakt- og fiskerettigheter
- gjøre seg til talsmann for;påstå
Eksempel
- dette synspunktet hevder hun konsekvent;
- tiltalte hevdet at han handlet i god tro
Eksempel
- hevde sin rett
Faste uttrykk
- hevde seggjøre seg bemerket;
være blant de beste- hevde seg bra på skolen;
- de norske deltakerne hevdet seg med glans