Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde

delte meninger

Betydning og bruk

ulike, ofte motsatte, meninger;
Se: mening
Eksempel
  • det er delte meninger om saken

indirekte bevis

Betydning og bruk

  1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart

tilfelle

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tilfelli

Betydning og bruk

  1. situasjon eller forhold som oppstår eller kan tenkes å oppstå;
    Eksempel
    • et tenkt tilfelle;
    • i ni av ti tilfeller går det bra;
    • det motsatte er tilfellet;
    • i tilfelle brann, trykk inn alarmknappen
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldighet
    Eksempel
    • han oppdaget brannen ved et tilfelle
  3. (enkelt) forekomst;
    Eksempel
    • et konkret tilfelle;
    • et tilfelle av tuberkulose

Faste uttrykk

  • for alle tilfellers skyld
    for å være på den sikre siden
  • i alle tilfeller
    under alle omstendigheter;
    i alle fall;
    uansett (2)

mening, meining

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’

Betydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
  • forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi

Faste uttrykk

  • skjebnens ironi
    uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikke rett’

Betydning og bruk

  1. ikke direkte;
    som skjer gjennom mellomledd
  2. som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
    Eksempel
    • han kom med indirekte anklager mot kollegaene

Faste uttrykk

  • indirekte belysning
    lys som blir reflektert
  • indirekte bevis
    • i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
  • indirekte skatt
    skatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
  • indirekte tale
    det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
  • indirekte valg
    valg gjennom valgmenn

frontlinje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fremste linje av hær;
    fremste linje i aksjon eller lignende
  2. skille mellom fiendtlige hærer
  3. i overført betydning: skille mellom motsatte grupper
    Eksempel
    • det er innfløkt å finne ut hvor frontlinjene går

Faste uttrykk

  • stå i frontlinjen
    være eller arbeide i en utsatt posisjon
    • helsearbeiderne står i frontlinjen under denne epidemien

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ant-

prefiks

Opphav

av gresk anti ‘mot’, nytta framfor vokal; jamfør anti-

Tyding og bruk

prefiks (1) som uttrykkjer det motsatte av etterleddet;
i ord som antagonisme og antarktisk