Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
mitra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘hodebånd, belte’
Betydning og bruk
høy bispelue med form som en spissbue,
blant annet
brukt i den katolske kirke
Artikkelside
tiara
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
tiara
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, opprinnelig båret av persiske fyrster
om eldre forhold: pavens krone
;
avløst av
mitra
diadem
Artikkelside
bispelue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bisp
(
1
I)
Betydning og bruk
hodeplagg som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk
biskop
;
mitra
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
mitra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘hovudband, belte’
Tyding og bruk
høg bispelue med form som ein spissboge, brukt mellom anna i den katolske kyrkja
Artikkelside
tiara
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
tiara
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: kjegleforma hovudpynt (med juvelar),
opphavleg
boren av persiske fyrstar
om eldre forhold: krone som paven bar
;
avløyst av
mitra
diadem
Artikkelside
bispelue
1
I
,
bispeluve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bisp
(
1
I)
Tyding og bruk
hovudplagg som er eit av embetsteikna til ein romersk-katolsk
biskop
;
mitra
Artikkelside