Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

markert

adjektiv

Opphav

av markere

Betydning og bruk

Eksempel
  • markerte ansiktstrekk;
  • en markert prisforskjell;
  • et markert standpunkt
Artikkelside

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside

rock and roll

substantiv hankjønn

Uttale

råkenrål´l

Opphav

engelsk ‘rugge og rulle’

Betydning og bruk

(dans til) jazzpåvirket popmusikk med markert, svingende rytme som oppstod i USA i 1950-årene
Eksempel
  • spille rock and roll
Artikkelside

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Betydning og bruk

musikk kjennetegnet av en markert firedelt takt, røft lydbilde og oftest bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Eksempel
  • musikk i grenselandet mellom rock og jazz
Artikkelside

stipling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stiple eller noe som er stiplet
Eksempel
  • bygget er markert på kartet med blå stipling
Artikkelside

slett 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. timetall på ur, markert ved slag;
    tid;
    jamfør klokkeslett
  2. presis
    Eksempel
    • ved tolv slett
Artikkelside

toppdykker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl i dykkerfamilien som blir cirka 50 cm lang, der fuglene om sommeren får en markert halskrage i svartbrunt og en svart, todelt topp;
Podiceps cristatus
Artikkelside

utpreget, utprega

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

i svært stor grad;
markert, tydelig, typisk
Eksempel
  • et utpreget selskapsmenneske;
  • være i utpreget grad sensibel
  • brukt som adverb
    • være utpreget musikalsk
Artikkelside

sebrafelt

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk zebra crossing

Betydning og bruk

fotgjengerfelt markert med striper
Artikkelside

rytmisk musikk

Betydning og bruk

musikk preget av markert rytme, for eksempel jazz og rock;
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

markert

adjektiv

Opphav

av markere

Tyding og bruk

Døme
  • markerte andletsdrag;
  • det har vore ein markert auke i arbeidsløysa
Artikkelside

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside

rock and roll

substantiv hankjønn

Uttale

råkenrål´l

Opphav

frå engelsk ‘rugge og rulle’

Tyding og bruk

(dans til) jazzpåverka popmusikk med markert, svingande rytme som kom opp i USA i 1950-åra
Døme
  • danse rock and roll
Artikkelside

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Tyding og bruk

musikk kjenneteikna av markert firedelt takt, røft lydbilete og oftast bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Døme
  • eit nytt og lovande band innanfor rocken
Artikkelside

stipling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stiple eller noko som er stipla
Døme
  • bygget er markert på kartet med stipling
Artikkelside

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • rein, frisk luft;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar
Artikkelside

toppdukkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl i dukkarfamilien som blir om lag 50 cm lang, der fuglane om sommaren har ein markert halskrage i svartbrunt og ein svart, todelt topp;
Podiceps cristatus
Artikkelside

utorskild

adjektiv

Tyding og bruk

som vik sterkt av frå det vanlege;
markert, avstikkande
Døme
  • utorskilde klede
Artikkelside

verdsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastlagd dag (vedteken av SN) med verdsomspennande markering for å setje søkjelys på eit tema
Døme
  • verdsdagen for psykisk helse blir markert 10. oktober
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside