Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opprinnelig ‘uthulet trestokk’

Betydning og bruk

blåseinstrument av tre eller metall, oftest et langt, kjegleformet rør
Eksempel
  • blåse i en lur

lur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lure (2

Betydning og bruk

kort søvn;
Eksempel
  • babyen må få seg en lur på formiddagen

lur 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

lurende stilling

Faste uttrykk

  • ha noe på lur
    ha noe i reserve
    • faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
  • stå/ligge på lur
    gjemme seg og vente på noen
    • de lå på lur for å overfalle ham

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lurt gjemmested;
    • det var ikke så lurt likevel;
    • lur du er!
    • lur som en rev
    • brukt som adverb:
      • blunke lurt
  2. Eksempel
    • det er lurt å spørre først
  3. Eksempel
    • isen kan være lur

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!

lure 2

verb

Opphav

trolig samme opprinnelse som lure (1

Betydning og bruk

ta seg en lur (2;
sove litt;

ha en rev bak øret

Betydning og bruk

være lur eller underfundig;
Se: rev

revepels

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. reveskinn
  2. ytterplagg av revepels (1)
  3. lur, innful person

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Betydning og bruk

  1. rovdyr som hører til hundefamilien
    Eksempel
    • mikkel rev
  2. lur person
    Eksempel
    • være en listig rev;
    • en gammel rev

Faste uttrykk

  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig

bronselur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lur (1 fra bronsealderen

Nynorskordboka 66 oppslagsord

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opphavleg ‘uthola stokk’

Tyding og bruk

blåseinstrument av metall eller tre, oftast eit langt, kjegleforma røyr
Døme
  • blåse i ein lur

lur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lure (2

Tyding og bruk

kort søvn;
Døme
  • eg må ta meg ein liten lur etter middag

lur 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

lurande stilling

Faste uttrykk

  • ha noko på lur
    ha noko i reserve
    • ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
  • stå/liggje på lur
    gøyme seg og vente på nokon
    • dei låg på lur for å overfalle han

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lur gøymestad;
    • det var ein lur plan;
    • no må vi finne på noko lurt!
    • lur som ein rev
    • brukt som adverb:
      • smile lurt
  2. Døme
    • det er lurt å spørje kjentfolk
  3. Døme
    • isen kan vere lur

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar

lure 2

lura

verb

Opphav

truleg same opphav som lure (1

Tyding og bruk

ta seg ein lur (2;
sove litt;

ha ein rev bak øyret

Tyding og bruk

vere lur eller underfundig;
Sjå: rev

revepels

substantiv hankjønn

Opphav

av rev (1

Tyding og bruk

  1. reveskinn
  2. ytterplagg av revepels (1)
  3. lur, innful person

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Tyding og bruk

  1. rovdyr som høyrer til hundefamilien
    Døme
    • mikkel rev
  2. lur person
    Døme
    • vere ein listig rev;
    • ein gammal rev

Faste uttrykk

  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig

bronselur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lur (1 frå bronsealderen