Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
520 treff

Bokmålsordboka 247 oppslagsord

luft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer
Artikkelside

vårluft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kald eller varm luft som om våren
Eksempel
  • vårlufta kan være kald
Artikkelside

vårlig

adjektiv

Betydning og bruk

som passer for, hører til eller har preg av vår
Eksempel
  • vårlig luft;
  • det var vårlig i været;
  • være vårlig kledd
Artikkelside

vindfull

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med mye vind;
    Eksempel
    • et vindfullt sted
  2. med mye luft i tarmene;
    jamfør vind (1, 3)
    Eksempel
    • slite med vindfull mage
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • vinden blåser fra nord;
    • ha vinden i ryggen;
    • legge båten opp mot vinden;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • rask som en vind;
    • gardinene blafret i vinden;
    • mild vind;
    • en isnende vind stod inn fra havet;
    • finne ly for vinden;
    • vinden suste i bladene
  2. i overført betydning: tendens (2)
    Eksempel
    • forandringens vinder blåser over den lille bygda;
    • være upåvirket av tidens vinder;
    • det blåser nye vinder av frihet gjennom landet
  3. Eksempel
    • slippe en vind

Faste uttrykk

  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • jag etter vind
    forgjeves virksomhet, tiltak eller anstrengelse
    • fredsforhandlingene har vært jag etter vind
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside

vindhull, vindhøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hull (1, 1) til å slippe luft gjennom;
    Eksempel
    • lage vindhull i et langt banner
  2. sted der det blåser mye
    Eksempel
    • plassen er et vindhull
  3. grop eller søkk med ufarbar is eller snø
    Eksempel
    • terrenget var fullt av farlige vindhull
  4. sjøstykke med svært lite vind
    Eksempel
    • seilbåten ble stående fast i et vindhull
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

få luft under vingene

Betydning og bruk

Se: luft, vinge
  1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
  2. få utfolde seg fritt
    Eksempel
    • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
Artikkelside

snusing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å aktivt trekke luft inn gjennom nesa for å lukte
    Eksempel
    • hundene ble gradvis vant til hverandre med snusing og hilsing
  2. bruk av tobakksproduktet snus (2)
    Eksempel
    • røyking og snusing
Artikkelside

Nynorskordboka 273 oppslagsord

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå aust;
    • vinden står inn frå havet;
    • ha vinden i ryggen;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • lett som ein vind;
    • sterk vind;
    • finne ly for vinden;
    • flagga blafra i vinden;
    • vinden suser i trea
  2. i overført tyding: tendens (2)
    Døme
    • det bles nye vindar over landet;
    • vere upåverka av politiske vindar
  3. Døme
    • sleppe ein vind

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • jag etter vind
    verksemd eller tiltak som er heilt fåfengd
    • forhandlingane var berre jag etter vind
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside

vårluft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kald eller varm luft som om våren
Døme
  • vårlufta kan vere kald
Artikkelside

vindhol, vindhòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hol (2, 1) til å sleppe luft igjennom;
    Døme
    • lage vindhol i det store banneret
  2. stad der det blæs mykje
    Døme
    • den vesle odden er eit vindhol
  3. grop eller søkk med ufarbar is eller snø
    Døme
    • ulykka hende då snøskuteren køyrde inn i eit vindhol
  4. sjøstykke med svært lite vind
    Døme
    • seglbåten vart ståande fast i eit vindhol
Artikkelside

vindfull

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med mykje vind;
    Døme
    • ein vindfull dag
  2. med mykje luft i tarmane;
    jamfør vind (1, 4)
    Døme
    • ha vindfull mage
Artikkelside

få luft under vengene

Tyding og bruk

Sjå: luft, veng
  1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
  2. få prøve seg, utfalde seg
    Døme
    • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

snusing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å aktivt trekkje inn luft gjennom nasen for å lukte
    Døme
    • kvelpane fekk mykje tid til snusing og leiking
  2. bruk av tobakksproduktet snus (2)
    Døme
    • røyking og snusing
Artikkelside

snykte

snykta

verb

Tyding og bruk

supe etter luft;
Døme
  • snykte og gråte
Artikkelside