Bokmålsordboka
vårlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vårlig | vårlig | vårlige | vårlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vårligere | vårligst | vårligste |
Betydning og bruk
som passer for, hører til eller har preg av vår
Eksempel
- vårlig luft;
- det var vårlig i været;
- være vårlig kledd