Bokmålsordboka
ventilere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ventilere | ventilerer | ventilerte | har ventilert | ventiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ventilert + substantiv | ventilert + substantiv | den/det ventilerte + substantiv | ventilerte + substantiv | ventilerende |
Opphav
fra latin, av ventus ‘vind’Betydning og bruk
- lufte ut
Eksempel
- rommet var dårlig ventilert
- i overført betydning: ta opp til foreløpig drøfting;
Eksempel
- ventilere en sak