Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
12 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
lokkemat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mat brukt til å lokke til seg dyr med
;
agn
(
2
II
, 1)
,
åte
(1)
Eksempel
sette ut
lokkemat
til minken
i overført betydning
: noe en bruker til å
lokke
(
1
I
, 2)
med
;
lokkemiddel
Eksempel
det løftet var bare
lokkemat
Artikkelside
ludder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
luder
‘åtsel, lokkemat’
;
beslektet
med
tysk
laden
‘innby’
Betydning og bruk
prostituert kvinne
brukt som skjellsord
Eksempel
ditt ludder
Artikkelside
åte
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
áta
‘det å ete, mat, sildestim som jages av hval’, av
ete
Betydning og bruk
lokkemat til ville dyr
Eksempel
legge ut
åte
for gaupa
;
skyte rev på
åte
smådyr i sjøen som samler seg i større mengder og blir spist av fisk og hval
Artikkelside
stemmefiske
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruk av løfter og politisk lokkemat for å vinne
valg
;
jamfør
stemme
(
1
I
, 3)
Eksempel
partiene er på
stemmefiske
før valget
Artikkelside
beite
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beita
;
beslektet med
beite
(
3
III)
og
bite
Betydning og bruk
lokkemat for fisk
;
agn
(
2
II
, 1)
;
jamfør
beitemark
(
2
II)
Artikkelside
agn
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
agn
Betydning og bruk
lokkemat
(1)
for fisk
Eksempel
sette
agn
på angelen
;
bruke levende
agn
i overført betydning
:
lokkemiddel
Eksempel
publikum bet ikke så lett på det
agnet
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
lokkemat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mat brukt til å lokke til seg dyr med
;
agn
(
2
II
, 1)
,
åte
(
1
I
, 2)
Døme
setje ut lokkemat til minken
i
overført tyding
: noko ein bruker til å
lokke
(
1
I
, 2)
med
;
lokkemiddel
Døme
den lovnaden var berre lokkemat
Artikkelside
ludder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
luder
‘åtsel, lokkemat’
;
samanheng
med
tysk
laden
‘innby’
Tyding og bruk
prostituert kvinne
brukt som skjellsord
Døme
ditt ludder
Artikkelside
åte
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áta
;
av
ete
(
2
II)
Tyding og bruk
det å ete
;
eting
,
åt
(
1
I
, 1)
Døme
han gjorde ikkje stor åta
–
han åt lite
òg:
mat
lokkemat for rovdyr
;
åt
(
1
I
, 3)
Døme
leggje ut åte
;
han skaut reven på åta
dyreplankton
eller
fiskeyngel som er næringsemne for større sjødyr (fisk og kval)
;
åt
(
1
I
, 4)
åt
(
1
I
, 5)
Døme
kaste åte på snøen der han ligg tjukk
stim av fisk
Døme
ei åte med sild
Artikkelside
åt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
át
‘eting, mat’
;
av
ete
(
2
II)
Tyding og bruk
det å ete, eting, gnaging
noko som et
eller
gneg
;
særleg
:
avåt
(1)
lokkemat
;
åte
(
1
I
, 2)
åte
(
1
I
, 3)
jord
eller
grus som blir strødd på snøen så han skal tærast
eller
bråne
i tann:
rote
,
karies
Døme
ha åt i (på) tennene
kreft
Artikkelside
beite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
beita
;
samanheng med
beite
(
4
IV)
og
bite
Tyding og bruk
lokkemat for fisk
;
agn
(
2
II
, 1)
biting
(
1
I)
;
godt
bit
(
3
III
, 1)
Artikkelside
agn
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
agn
Tyding og bruk
lokkemat
(1)
for fisk
Døme
setje agn på ongelen
;
bruke levande agn
i
overført tyding
:
lokkemiddel
Døme
publikum beit ikkje så lett på det agnet
Artikkelside